Et viktig tiltak er at Kongen eller Regjeringen ber om unnskyldning overfor kvenene. Jens Pedersen er fra Vestre Jakobselv i Finnmark. (Foto: Arne Hauge)

 

Rett til kvensk i hele skoleløpet, over hele landet. En unnskyldning fra Kongen, Regjeringen. To tiltak som Jens Pedersen sier må innfris.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Man skulle tro at når så mange har jobbet med dette over så lang tid, så må det jo også føre til noen resultater.

Det sa Jens Pedersen til Ruijan Kaiku i forkant av rapporten, Pedersen er kvensktalende finnmarking med lang fartstid i skolevesenet.

– Et eget kventing, noe å satse på eller bare tull og tøys?

– Tull og tøys er det ikke, men jeg er av den oppfatningen at en slags form for kventing i så fall kunne ligge inne i Sametinget. Et eller annet regionalt basert her oppe i nord, som både tar seg av samer og kvener. Et kventing alene syns jeg egentlig ikke så mye om.

– Så du har tiltro til Sametinget som paraply også for det kvenske?

– Det må jo selvsagt også være en egen administrasjon knyttet til kvenene. Men jeg har egentlig ikke tenkt så mye i de baner, bare reigistrert at kventing har blitt dratt på banen, sier Pedersen.

– Tror du at det blir et løft økonomisk etter kommisjonen?

– Vanskelig å si. Jeg tror at mye kan gjøres innenfor det eksisterende. Jeg tenker da spesielt på skoleverket. Men at det er behov for mer penger, det er klart.

– Men bør ikke mer friske penger settes inn på språkopplæring også i skolen?

– Nå eksisterer det jo en egen gjennomgående læreplan som heter kvensk eller finsk som andrespråk i grunnskolen og videregående skole. Det fins altså en ordning hvor man får finansiering for å gjennomføre opplæring. Mer penger vil gjøre det lettere, det er riktig, men også andre grep må gjøres, sier den tidligere læreren, og viser til begrensningene i den nye opplæringsloven. Kun rett til slik opplæring i grunnskolen, og kun lengst nord i landet. Han omtaler dette både som underlig og en forverring, som kjent pekte også Sannhetskommisjonen  på samme problematikk.

– Hva ville du brukt eventuelle økte midler til?

– Det er grupper som må prioriteres, og det er barn og unge. Skolen og barnehagen, i tillegg til sikker finansiering også for språksentrene. Man burde også gå inn i kommunen, særlig i kulturskolen, med øremerkete midler for å satse på kvensk språk og kultur.

– Satse på kulturen, er det veien å gå?

– Det er en vei å gå, og da havner man igjen i skolen. Og kulturskolen. Der kan man gjøre noe, men også i den ordinære undervisningen. At kvensk tradisjon og kultur gjenspeiles også i andre fag, sier han.

– Satt på spissen, kunne man hatt et kvensk Melodi grand prix? Noe å samles om, med musikk og kunst og annet?

– Ja, det er helt klart en vei å gå. I tillegg til kvenfestivalene. Men man må ha drahjelp fra det offentlige.

– Du prater selv kvensk, tror du språket blir løftet til nivå III?

– Ingenting i veien for å løfte det opp, det vil bare styrke og sikre rettighetene, sier Pedersen, som igjen peker på opplæringsloven som startsted. Den loven må endres så den favner kvensk i hele skoleløpet for hele landet.

– Tror du kvenene får mer å rutte med, eller blir rapporten skuffemat og det hele glemt?

– Jeg tror det kommer noen tiltak. Et av de aller viktigste, etter min mening, er at den tidligere historien med fornorskningen er noe vi må bli ferdig med. Jeg tror derfor det vil komme som tiltak at Kongen eller Regjeringen ber om unnskyldning overfor kvenene. Lik den man ga til samene på slutten av nittitallet, sier Pedersen, som har en slik unnskyldning svært høyt på sin egen ønskeliste.

Som nummer to på tiltaks-lista, forventer han altså at det tas tak i opplæringsloven. Stortinget skal behandle loven, og Pedersen sier han anser det som uforståelig at Kunnskapsdepartementet ikke følger faglig råd. Fra høringsinstanser som utdanningsdirektoratet, Språkrådet, fylkestinget i Troms og Finnmark og fra Europarådets rammekonvensjon.

– Det er en kjempeviktig sak, avrunder han.