Møttes til samtale: Fra venstre ser vi Peter Dawson i lag med Vebjørn Vinjar Karvonen og Helge Huru. (Foto: Unni Elisabeth Huru)

 

Les hva utsendingene sier i kjølvannet av viktig møte.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Bakgrunn: Norske kveners forbund (Nkf-Rk) sendte nylig en delegasjon på tre til hovedstaden. De skulle delta på Kontaktforum for myndigheter og nasjonale minoriteter, omtalt som en viktig møteplass mellom nasjonale minoriteter og myndighetene. Nkf-Rks utsendte hadde med seg en kravliste til regjeringen via statssekretær Nancy Porsanger Anti.

«Et av dem er at myndigheten må gjøre mer for at folk flest skal vite at vi finnes», heter det i ei pressemelding fra NKF i forbindelse med møtet.

Les mer om den saken her: Derfor stiller vi med ei kravliste til kommunalministeren

Kontaktforum er det største forumet for møte mellom statlige myndigheter og nasjonale minoriteter. Initiativet til det årlige møtet blir tatt av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som er koordinerende organ for saker som angår nasjonale minoriteter. Fagansvaret for utdanning, språk, kultur, kulturminner og rettigheter ligger under henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Ni av ti

Årets tema for forumet var økt synlighet i samfunnet, og KDD hadde invitert seniorrådgiver Peter Dawson ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) for å presentere ferske tall rundt dette.

«Den såkalte NIM-rapporten viser for kvenenes del at at ni av ti av de spurte oppgir at de lærte lite eller ingenting om kvener på skolen, og at en av seks aldri har hørt om kvener», framgår det av pressemeldingen.

Helge Huru har som tidligere leder for Nkf-Rk deltatt på Kontaktforum flere ganger, og er nå medlem i rettighetsutvalget som Karvonen leder. Han hadde et innlegg som var rettet direkte mot myndighetene, og deltok med flere innspill i debatten. Huru sier dette:

Høre kvensk

«Når det gjelder synliggjøring ser vi et behov for at NRK som rikskanal satser mer på kvensk, både i radio og TV. Tilbudet som er nå er kun en nettløsning. Skal det kvenske språket være levende må vi kunne høre kvensk, ikke bare lese om det. Vi mener også at særlig nordnorske avviser bør ta mer ansvar for å synliggjøre det kvenske. Kvensk som sterkt trua minoritetsspråk var et viktig tema i debatten. Målet for oss er å heve statusen til nivå III i minortetsspråkpakten, øke undervisningen i barnehage, skole og høyskoler/universitet, øke utdanningen av lærere og øke mengden læremidler på alle nivåer. Det er også viktig for oss å øke forskningen om kvener og vår historie, og å få økt samarbeid over landegrensene. I Sverige har de blant annet har fått faste radiosendinger på meänkieli», viser Helge Huru til.

Også NKF’s nestleder Unni Elisabeth Huru hadde en del på hjertet under kontaktforum, hun sier i etterkant dette:

Et eksempel

«Flere av de frammøtte organisasjonene opplevde behovet for økt synlighet som en stadig tilbakevendende sak i Kontaktforum, uten at de kunne se at myndighetene har gjort nok for å endre på dette. For vår del la vi i vårt innlegg vekt på at det i alt for stor grad satses på at frivillige skal bær tyngden av dette arbeidet. Et eksempel er at frivillige i Børselv har bygget opp en smie fra bunnen og utstyrt den med historisk riktig verktøy. Det er gjort for å synliggjøre kvensk materielle kulturarv – som i alt for stor grad er brent ned, uregistrert og feilregistrert. De har brukt 1123 timer på å fullføre smia. Dette tilsvarer i følge et såkalt satelittregnskap utført av SSB samfunnsverdier tilsvarende omtrent 390 000 kroner. I tillegg har de hatt utgifter på 90 000. Av dette har det offentlige bidratt med 60.000 koner.»

Tok ansvar

Vebjørn Vinjar Karvonen stilte på forumet som ungdomsrepresentant samt leder for forbundets  rettighetsutvalg. Hans fokus var å lære, og merket seg at de nasjonale minoritetene er en «høyst vital bevegelse som ikke bare har interesse for å forvalte og ivareta sin kultur og historie, men også et brennende engasjement for sin rett til å gjøre det.» Han sier:

«Jeg har tatt ansvar for å få ut et referat etter møtet med ungdomsrepresentantene som også har gått til Kommunal- og distriktsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Det sikrer at det ikke bare er minoritetsungdommen som har ansvaret for at Kontaktforum for ungdom blir en realitet, men forankrer også myndighetenes ansvar og vilje til å løfte saken inn i fremtiden. Samarbeidet mellom minoritetsungdommen og myndighetene er i sin innledende fase, og resultatet kan forhåpentligvis se dagens lys allerede i september 2023.»