Kvenene i Alta vil miste sitt eget Halti å gå til, dersom fagfolkene i Språkrådet og kvensk stedsnavntjeneste får det som de vil. De tilrår det norskklingende Sokkeritoppi, noe som i vedtatt form vil bety at Altas kvenske stedsnavnkart må skrives om. Der står det nemlig Halti. (Foto: Arne Hauge)
Og kartet er verken norsk eller samisk. Kartet er kvensk.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Kartet over kvenske stedsnavn i Alta kom ut i 2001. (Illustrasjon: Petri Hiltunen)
«ALATTIO kveeninkieliset paikannimet»
«ALTA kvenske stedsnavn»
Slik lyder tittelen på kartet, utgitt i 2001 og laget av Petri Hiltunen fra kommunen Renko sør i Finland. Opphavsmannen har også trykt sin epostadresse nederst på kartet, en adresse vi gjenfant også ved søk på nettet, men som dessverre resulterte i tilbakemelding fra epostprogrammet om at meldingen ikke kunne leveres. Ruijan Kaiku har også kontaktet andre instanser for å få vite mer om ham som har laget kartet, og fått vite at han er prest. Etter alt å dømme må Hiltunen også være et relativt kjent navn innen språkfeltet i sitt hjemland.
Språkrådet støttet seg til Söderholm
Så til saken. På oppfordring fra Alta kommune har Språkrådet og kvensk stedsnavntjeneste tilrådet at det berømte nordlysfjellet Halde, Háldi på samisk, ikke bør hete Halti på kvensk, men Sokkeritoppi. En tilråding som blant andre lederen for Alta kvenforening reagerte på, idet Åshild Karlstrøm Rundhaug mislikte tanken på at kvenene som den eneste av områdets tre opprinnelige folkeslag ikke skal ha sitt eget Halti å gå til. Ordet halti betyr på kvensk naturånd eller skytsånd.
I sin begrunnelse viste Språkrådet og kvensk stedsnavntjeneste til forskning utført av Eira Söderholm, hvor Sokkeritoppi skal ha vært navnet som kvenene i Alta tradisjonelt har brukt.
«Jeg hadde ikke visst hva de snakket om, hvis noen sa de skulle på Sokkeritoppi. Men jeg har mange ganger hørt om Halti,» sa Karlstrøm Rundhaug til dette (ruijan-kaiku.no, 20. juli 2020). Lederen sa hun trodde Språkrådet og den kvenske stedsnavntjenesten gikk for kort tilbake i tid når de vraket Halti til fordel for Sokkeritoppi.
Kun Halti, ingen Sokkeritoppi
I lys av navnet på kartet er det vanskelig å ikke tilkjenne Karlstrøm Rundhaug et poeng. I fjellområdet det er tale om, står det kun to navn ved respektive topp-trekanter: Halti og Iso-Halti. Et fjell ved navn Sokkeritoppi, finnes ikke på kartet.
Halti betegner en fortopp beliggende 904 meter over havet, og det er denne fortoppen som lokalt og til dels nasjonalt er kjent som Haldetoppen. Dette grunnet nordlysforskningen som i sin tid fant sted der oppe. Iso-Halti betegner den 1149 meter høye hovedtoppen, på norsk Store-Halde, kommunens høyeste fjell og blant de høyeste i Finnmark.
Med høyde for vår evne til å oversette fra finsk, så skriver Hiltunen på kartet at det ligger et ullent teppe over opprinnelsene til stedsnavn i Alta-regionen. Trolig startet den finske påvirkningen på 1500-tallet eller før, og mens det i 1785 var registrert 230 finske/kvenske stedsnavn i Alta, var det registrert 91 samiske og 38 norske. Etter denne tidligere kvenske storhetstiden har det vært en kontinuerlig nedgang i finsk innflytelse, likevel lever trespråkligheten videre i altaområdet, skriver Hiltunen. Mange, legger han til, har i dag tatt til å verdsette sin finske arv. Også Rundhaug Karlstrøm peker i sin kritikk mot Språkrådet og kvensk stedsnavntjeneste på den harde fornorskningen, der mange kvenske stedsnavn ble forsøkt visket ut eller retusjert til norsk.
Også Hiltunen bygde på Söderholm
Hvorfor mener rådgiverne for kvenske stedsnavn at Halti bør ut til fordel for Sokkeritoppi? Det undrer blant andre lederen for Alta kvenforening på. Halti og Iso-Halti ses her på det kvenske navnekartet, uthevet i rødt av Ruijan Kaiku. Sokkeritoppi derimot, finnes ikke. (Illustrasjon: Petri Hiltunen)
At Halti for lengst og bokstavelig talt er satt på det kvenske kartet, er i seg selv interessant. Det mest interessante er likevel de kilder Hiltunen oppgir å ha benyttet seg av i utarbeidingen av kartet. Fire kilder er oppgitt:
Mauno Jokipii med sine skrifter om historiske hovedlinjer ved finsk bosetning i Nord-Norge, den neste er Norsk stadnamnleksikon, så nevnes Samuli Paulaharju og hans verk Finnmarkens folk, og sist, men ikke minst, Eira Söderholm.
Av til sammen syv kildereferanser, har Eira fire. Sentralt plassert på kartet opplyser Petri Hiltunen følgende:
«Kartet er hovedsakelig laget med utgangspunkt i stedsnavnsamlingene av Eira Söderholm fra 1981 og 1989. Tegnet av Petri Hiltunen 1998 etter adressekartet av Alta kommune (1993). Kartet er sjekket av Eira Söderholm 1998.»
Dette i sterk kontrast til Språkrådet og den kvenske stedsnavntjenesten, som nylig uttalte følgende:
«Eira Söderholm samla kvenske stedsnavn da hun bodde her i Alta (1979-83). Hun har ikke registrert andre navn enn Sokkeritoppi.» (ruijan-kaiku 16. juli 2020).
Et stort paradoks
Vi tar med at Eira Söderholm har bekreftet Hiltunens opplysninger overfor Ruijan Kaiku: Hun var i kontakt med ham i forbindelse med hans kartprosjekt. Det Hiltunen skriver på kartet stemmer, og hennes stedsnavnsamling fra Alta var grunnmaterialet for kartet.
Paradokset i saken er således at de kvenske stedsnavnkonsulentene ved sin tilråding synes å arbeide i mot viktige kvenske stedsnavn, så vi la derfor fram de motstridende opplysningene for Pål Eriksen i Språkrådet samt kvensk stedsnavnkonsulent Irene Andreassen. Vi sendte henvendelsen rundt lunsjtider fredag 24. juli, og fikk tilbakemelding rundt arbeidsdagens slutt. Der lovet de å svare, men at svaret grunnet ferieavvikling og andre forhold kunne ta noe tid. Ruijan Kaiku vender tilbake med svaret straks vi får det. Denne navnesaken er for øvrig på høring, med frist 1. september. Her er saken hvor Språkrådet og kvensk stedsnavntjeneste begrunner sin tilråding:
