Kvääninuoret-nestleder Henrik Madsen hadde ordet i den åpne høringen på Stortinget. Her ser vi Madsen under Norske kveners forbunds landsmøte i Alta tidligere i år. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Kvenforbundet og Kvenungdommen viste til medlemsoppgang over hele landet og ba om mer midler. Blant annet til Ruijan Kaiku.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Kvenene er et opprinnelig folk i Norge»
– Kristin Mellem

 

«Vi kan ikke fotsette å drive revitaliseringsarbeidet på dugndad»
– Henrik Madsen

 

De hadde tre skarve minutter hver til å fortelle hvorfor bevilgningene må økes. Først leder Kristin Mellem fra Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, tett etterfulgt av nestleder Henrik Madsen fra Kvääninuoret – Kvenungdommen.

– Kvenske rettigheter er ukjent for store deler av offentlig forvaltning. Kvenene representasjon mangler i embedsverket, de kommer ikke til orde i norske media. Det haster med å rette dette opp, kvensk er ett av Europas mest truede språk, var noe av det Mellem sa i sitt innlegg.

Saken gjaldt statsbudsjettet for 2025, der Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i dag 22. oktober holdt en åpen høring knyttet til kapitlene i budsjettet som angår dem. Godt over 50 ulike aktører fikk legge fram sine poeng. Blant andre Sametinget, UiT Norges arktiske universitet, Kirkens bymisjon, byggenæringen og mange andre over et vidt spekter.

– Arbeidet som gjøres i de kvenske språk- og kultursentrene er avgjørende, sa Mellem, og beklaget at det i forslag til statsbudsjett ikke lå inne noe styrking av disse. Hun ba om 30,3 millioner i stedet for de foreslåtte 18 til dette formålet.

– Den lille avisa Ruijan Kaiku drives i dag på nødbluss. Ruijan Kaiku bør få en ekstra bevilgning på 3 millioner kroner. Avisa bør snarets få pressestøtte, framholdt Mellem, som også viste til at kvenske saker på generelt grunnlag ikke når opp i norske media.

Henrik Madsen viste til at Kvenungdommen nå har rundt 250 medlemmer, men:

– Kvenungdommen ser at statsbudsjettet legger opp til fortsatt dugnad. Vi ser ingen reell satsing, beklaget han.

– Kvenungdommen og resten av det kvenske miljøet kan ikke fortsette å drive revitaliseringsarbeidet på dugnad. I utgangspunktet bør det være en egen post for arbeidet ungdommen gjør, tilrådet han, og stilte seg videre bak det moderorganisasjonen Norske kveners forbund hadde sagt.

Hva er ønsket mål for arbeidet dere holder på med? spurte Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet. Kan dere sette noen ord på kvensk ungdomskultur? lød et annet spørsmål fra politikerne. Kan dere si noe mer om planen for kvenske sentre? lød et tredje. Før Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet ba om eksempel på kommuner som er gode på kunnskap om kvenene.

– Det kvenske formidles knapt i det hele tatt, vi er ikke synlige nok. Derfor ønsker vi at kvenene skal være tydelig i det norske samfunnet. Vi ønsker likeverd. Og brobygging, var noe av det Mellem svarte, hun viste her til det gode «tre stammers møte.»

– Vi har blitt delt i to forskjellige kategorier, vi har ingen felles møteplasser. Vi trenger at det kvenske og det samiske kan møtes, viste hun til.


Kristin Mellem på plass under den åpne høringen. (Skjermbilde fra Stortingets direktesending)

Madsen fortalte i sitt svar om aktivitetene som Kvenungdommen driver med.

– Vi prøver å ha medlemssamlinger og leirer med mulighet for å lære mer om språket og kulturen. En sak vi har jobbet spesielt med, er en rett til å lære og praktisere språket vårt. Nå er det dessverre begrenset til bare Troms og Finnmark. Vi ser en interesse fra unge voksne for å lære språket, med rekordmange søkere, men dessverre for lite midler, var blant det han sa.

Her er lenke til videoen fra Stortinget, ei lenke som fortsetter til litt før klokken 15 i dag tirsdag. Så vidt vi forstår skal det være mulig å spole i videoen. Mellem og Madsen snakket fra klokken 11.30.