Kvensk på nye måter

Under årets Paaskivikko fikk barna bygge egen kvensk dataspill-landsby, tegne kvensk flagg og prøve å ta over verden som Kvenland.

Heidi@ruijan-kaiku.no

– Sondra har bygd vippebrønn, jeg har bygd badstue og Kaisa har bygd stall, steinovn og naust, forteller Levi Vangen (9) ivrig mens han viser hva de har bygd i den digitale kvenlandsbyen i spillet Mindcraft.

Egen kvenverden
Paaskiviikko, de kvenske kulturdagene i Nord-Troms, gikk i år nye veier for å engasjere de unge i kvenaktiviteter. Bygging av kvenlandsby og kvenland i dataspill er noe av dette. Byggverkene i den digitale landsbyen er tydelig inspirert av kvenske byggeskikk som barna har sett på gamle bilder. Naustet til storesøster Kaisa (11) har til og med fått kvensk skilt: «Nausti».
– Vi håper dette kan bli selvgående prosjekt som ungene selv kan utvikle og drive videre, forteller arrangør Tove Reibo.
Det var også tilrettelagt for at de litt eldre ungdommene skulle få prøve seg som kvener i dataverdenene. I spillet Crusader Kings fikk de prøve ta over verden som kvenland.
– Dette er spill to spill som veldig mange unge spiller og kjenner til, og vi tenkte at dette er en super måte å komme inn på de unges arena på, sier Reibo.

 

Publikumsøkning

Om lag 1500 mennesker besøkte årets Paaskiviikko. Unge og gamle. Det er en økning på nesten 10% fra i fjor.
–Vi kan ikke annet enn å være fornøyd, konstaterer arrangør Pål Vegard Eriksen.

For de ansatte på Halti Kvenkultursenter er det ingen tvil om at festivalen årets høydepunkt.
– I løpet av uken har det vært mange høydepunkt og yes-opplevelser. På et sykehjem var det ei dame som tok til tårene når hun fikk høre en sang hennes mor hadde pleid å synge, noe som var veldig rørende, forteller Pål Vegard Eriksen som er overrasket over alle positive tilbakemeldinger både før, under og etter festivalen.
– Jeg visste ikke at dette berørte så mange og så sterkt, sier han.

Innholdsrik kvenuke
Det er mye som tyder på at arrangørene bak Paaskiviikko satser på kvalitet kontra kvantitet, samt mer fokus på det kvenske enn det det har vært tidligere. Det største grepet var nok å flytte helgearrangementet og markedet på Kronebutikken inn på det nye Haltibygget. Her kom foredragene mer til sin rett, og stolene var fylt av et lydhørt publikum fra første stund.
Bente Imerslund startet lørdagens foredragsrekke med å snakke om kvenenes slektninger i Russland, Trygg Jakola snakket om Norske Kveners Forbund og kvenenes situasjon i dag, mens Reidun Mellem hadde et innlegg om kvensk språk. Inger Birkelund fortalte om bedriftsnettverket «Rundt neste sving», Lise Brekmoe presenterte Nord-Troms Museums nye utstilling, og Kvensk institutt fortalte om Kvensk språkteknologi, orddannelser og ordforråd. I tillegg var det ellers et rikt kulturprogram med flere konserter og forestillinger. De andre kommunene har også hatt et rikt program med blant annet konserter, foredrag, kvenskkurs og høytlesning for barn.

–Viktig synliggjøring
– Hvordan vil du beskrive festivalen?
– Viktig! Paaskiviikko er viktig for å synliggjøre det kvenske og er en viktig arena for kvensk kulturutøvelse. Festivalen bidrar til økt kunnskap og til holdningsskapning i samfunnet.Viktigheten av festivalen er så sammensatt at man kunne skrevet bok om det. Og jo mer jeg tenker på det, dess viktigere mener jeg festivalen er, sier Eriksen som allerede ser fram til neste års kvenuke.
– I år har vi gjort noen endringer fra tidligere, og vi kommer til å bygge videre på de tingene vi mener har fungert. Så får vi se om det dukker opp noen overraskelser neste år, smiler han.