«Paska» er kult

Ungene fulgte godt med da Anna-Kaisa Räisänen, språkmedarbeider på Kainun institutti – Kvensk institutt,
fortalte eventyret om muldvarpen som hadde fått bæsj på hodet. KUVAT: LILL VIVIAN HANSEN

 

Ungene fulgte godt med når Anna-Kaisa fortalte eventyr på kvensk.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Anna-Kaisa Räisänen, språkmedarbeider på Kainun institutti – Kvensk institutt, klarte å fenge ungene fra Furuly og Oterfaret barnehager med eventyret om muldvarpen som hadde fått bæsj på hodet. Og ungene viste godt hvem synderen var. Det var nemlig hunden – koira – som hadde bæsjet på hodet til muldvarpen kunne Silja forklare. Eventyret har de fleste ungene hørt en eller annen gang.
– Bæsj er jo en klassiker – alltid morsomt, om du er barn eller voksen. Vi blir jo litt fnisete, sier Elisabeth Lyng på Sisa, som har tatt initiativ til mer kvensk språk og kultur i sine planer.
– Her er masse energi og kreative barn. Dem har lært noe, mener Elisabeth.
– Det er morsomt å se at ungene knyttet de kvenske ordene til figurene Anna-Kaisa viste frem. Måten hun gjorde det på gjorde at ungene var nødt til å lære litt, rett og slett fordi hun hele tiden brukte språket. Ungene så logikken i for eksempel tellinga, forklarer hun.

Lite begrensninger
I følge spesialpedagog Lilly Østlyngen, som jobber med fagfeltet tegn til tale, alternativt språk og språkutfordringer, er det ikke ungene som ser begrensninger i forhold til å være flerspråklig. Hun jobber med barn som behersker opptil fire ulike språk, uten problemer.
– Ungene har stor kapasitet til å lære mange språk, det er vi voksne som ser begrensningene, ungene gjør ikke det. Ungene er interessert og mottakelig, forklarer Østlyngen.
– Mye handler om det visuelle. Alt vi kan få til av språk er med til å understøtte veksten og utviklinga av språk. At ungen kan flere språk er bare gunstig, fastslår hun.
– Vi oppfordrer foreldrene til de flerspråklige barna å snakke sitt hjertespråk til barna. Når du snakker det språket du er best på, overfører du masse god energi og har et godt kroppsspråk. Det er best for språkutviklinga, mener Østlyngen.
Selv behersker Østlyngen noe finsk og har ingen problem med å høre at finsk og kvensk språk er i slekt.
– Det er veldig artig, sier hun.

Trenger språkkompetanse
May Sissel Lund, pedagogisk leder i Furuly barnehage, ser ikke bort i fra at det kan bli mere kvensk for barnehagebarna.
– Det er jo spennende, men vi er jo avhengig av språkhjelp for å få det til, påpeker hun, og legger til at å bli invitert til Sisa for å lære litt kvensk er supert.
Inntil nå har det kvenske i barnehagen begrenset seg til sangen «hevonen on hest, pappi on prest». Her kan de også få litt språkhjelp av lærlingen, Carolina Johannesen, som også er finsktalende.
– Den sangen har vi jo øvd mye på, så ungene viste godt hva «hevonen» var før dem kom hit, røper Lyng.

Riktig vei
Bestefar Egil Sundelin tok også turen til Sisa for å overvære det første kvenske språkreiret i Alta. Han gir i tillegg ros for det språkarbeidet Kainun institutti – Kvensk institutt og Räisänen har fått til i Porsanger og Nordreisa. Nå håper han det blir et tilbud til barnehagene i Vadsø og Kvænangen i forbindelse med etablering av nye språksentre.
– Dette var fantastisk bra. Hadde det vært for noen år siden hadde jeg ikke trodd dette gikk an. Det er flott at man får det til. Å begynne med barnehagebarn er veien å gå, dette har jeg stor tro på, sier Sundelin.Mat må man ha, selv om man skal lære kvensk.