Påstår det vil være et tilbakeslag å løfte kvensk

Kvenlandsforbundet, med Bjørnar Seppola i spissen, mener at å løfte kvensk til nivå 3, vil være et «alvorlig tilbakeslag for gjenreisning av kvensk/finsk språk i Norge». – Hvis kvensk skal få prioritet foran finsk kan dette i verste fall få store negative konsekvenser for kvenske elever i norsk skole, hevder han.

Dette skriver han i et brev sendt til Kommunaldepartementet 20. januar i år. I brevet forteller Seppola at Kvenlandsforbundet er bekymret for hva et eventuelt løft av kvensk ville bety for finsk. Han etterlyser en «grundig konsekvensanalyse» for hva det vil føre til hvis kvensk og finsk skulle få ulike status.
– Om kvensk og finsk skulle få ulik status slik at kvensk skal få prioritet foran finsk kan dette i verste fall få store negative konsekvenser for kvenske elever i norsk skole. Vi mener at et slikt tiltak vil kunne gi et alvorlig tilbakeslag for gjenreising av kvensk/finsk språk i Norge, skriver han.

Mangler lærere i kvensk
Seppola konstaterer at det mangler lærere i kvensk. Han mener at kvensk språk gjør det vanskelig å ha rekruttere og holde finske lærere til faget finsk som andrespråk.
Overfor departementet opplyser han at debatten om kvensk og finsk de siste ti årene har ført til at «mange finske lærere har sagt opp sine stillinger og flyttet tilbake til Finland».
– I de siste ti år har det i den norskspråklige delen av kvenmiljøet rast en til dels følelsesladet debatt hvor det har vært framført at man ønsker at hele opplæringen skal foregå på kvensk og ikke på finsk. En følge av denne debatten har vært at mange finske lærere har sagt opp sine stillinger og flyttet tilbake til Finland. Det har ikke alltid lyktes å rekruttere nye lærere for å erstatte de som er sluttet, og antallet skoler som gir opplæring i finsk/kvensk er i løpet av de siste ti år redusert med ca 30%, skriver han.
– Kan du dokumentere at mange lærere har sagt opp sine stillinger og flyttet til Finland på grunn av debatten om kvensk?
– Jeg vet om finske lærere som har følt at de ikke er velkommen hit, sier han til Ruijan Kaiku.
– Hvordan skal vi løse dette?
– Vi må innse at begge variantene er like viktige, ikke bare løfte den ene, sier Seppola.

Underdirkektør hos Fylkesmannen i Finnmark, Katharine Jakola sier derimot til Ruijan Kaiku at de kjenner ikke til problemet med at finsklærere slutter på grunn av det kvenske.

– Må vente!
Seppola viser også til nedgangen av antall elever som har finsk som andrespråk, og at Opplæringsdirektoratet i løpet av våren skal sette i gang en utredning for å finne hvorfor antall finskelever er blitt nesten halvert siden 2004.
Kvenforbundet mener at nedgangen av finskelever har relevans for hvilken status kvensk språk skal ha i Norge, og derfor bør staten avvente til at utredninga er ferdig og at myndighetene har fulgt opp rapporten med en konsekvensanalyse.
Ellers kritiserer Seppola myndighetene for å styrke den norskspråklige delen av kvenmiljøet, og at de som kan språket, har lite nytte av tiltakene. Han foreslår at saken tas opp på neste kontaktforum for minoriteter.

«Finsk fare» ligger bak?
Seppola hevder at mange som kjemper for kvensk er fanatiske og redde for finsk. Han mener at dette har sammenheng med den finske faren som sitter igjen i bakhodet hos mange. Han frykter at kvensk kan bli obligatorisk for alle på finsktimene.
– Men det er jo foreldrene som bestemmer valg norsk målform for barnet. Hvordan skulle staten bestemme over foreldrene når det gjelder kvensk eller finsk?
Seppola hevder at det kan bli obligatorisk med kvensk likevel.

– Kvensk og finsk er samme språk
Bjørnar Seppola mener at hvis kvensk blir løftet til nivå 3, vil det føre til splitting av språkmiljøet.
– Både meänkieli og finsk er på nivå 3 i Sverige. Kan dere ikke godta at noen kjemper for kvensk og så kan dere kjempe for finsk?
– Vi har bare et kvenskfinsk språk i Norge. Det er et språk, men vi har to måter å skrive det. Begge variantene er like viktige, og derfor kan man ikke løfte bare den ene.  Vi bør ikke å skape avstand til finsk! Finsk er jo en stor ressurs for kvensk, sier Bjørnar Seppola.
– Du skriver om at du og dine kamerater er frustrerte over at de som jobber i kvenske institusjoner ikke kan kvensk. Hvordan vil dere motivere dem og andre unge kvener til å lære språket?
– Vi må gi dem stipender slik at de kan reise til Finland for å lære seg finsk. Jeg tror ikke at unge mennesker ønsker å lære seg et musealt språk fra gamle mennesker og bøker. De må dra til et levende språkmiljø, sier Seppola.

– Tjener neppe kvenenes sak
–Det forundrer meg at Kvenlansforbundet går ut med et slikt innspill til departementet. Jeg tror ikke slike utspill tjener kvenenes sak, sier Trygg Jakola, nestleder i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto.
Jakola sier at han ikke helt forstår Seppolas argumenter i forhold til paralellføring av finsk og kvensk.
–Finsk er jo ikke et minoritetsspråk i Norge, mens kvensk er anerkjent som eget minoritetsspråk. Derfor blir det feil å kreve av staten at de skal likebehandle disse to språkene, sier han.
–Vi undrer oss jo om Kvenlansforbundet ønsker å heve kvensk til nivå tre, sier Jakola.

Kjenner til Seppolas synspunkter
Brevet fra Bjørnar Seppola var adressert til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men de ønsket at kolleagene i kunnskapsdepartementet skulle ta seg av Ruijan Kaikus henvendelse knyttet til brevets punkter om kvenske lærere og lærerutdanning. Kunnskapsdepartementet svarte også på spørsmål knyttet til nivåheving.
– Er departementet enig med Seppolas argumentasjon for at løfting av kvensk ville være et tilbakeslag for språket?
– Kvensk er per i dag omfattet av nivå II i den europeiske språkpakten. Vi er kjent med Kvenlandsforbundets synspunkter, men det er for tidlig å si noe om departementets vurdering i saken, svarer departementet ved kommunikasjonsrådgiver Ajfer Husejin.