Denne grå arkivkassetten inneholder autentiske notater og andre små historier da Paulaharju-paret besøkte Nord-Norge i juni-juli 1926 og 1927.
Kuva Liisa Koivulehto
Det finnes tusentalls av notater etter Samuli og Jenny Paulaharju om Troms og Finnmark som ikke er publisert. Disse er nå åpen for alle som vil se.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
I boka Ruijan suomalaisia – Finnmarkens folk som endelig skal gis ut på norsk, 70 år etter at boka kom ut på finsk, finnes bare en del av det enorme materialet som Samuli og Jenny Paulaharju samlet under sine reiser i Troms og Finnmark på 1920-tallet.
Autentiske notater
For eksempel: En grå arkivkassett «Kenttämuistiinpanot 1926. 1927» inneholder autentiske notater og andre små historier da paret besøkte Tromssa, Lyngen, Skibotn, Raisi, Kaavuono, Alattio, Pyssyjoki, Porsanger, Taana, Vesisaari, Kallijoki, Pykeija og Vuoreija i juni-juli 1926 og 1927.
Kjente historier
Det var neppe veldig interesserte i stedsnavn: Som vi ser, bruker de kvenske og norske navn om hverandre. Derimot var de veldig interesserte i historier. I Tromsø, Alta og Vadsø besøkte de steder hvor de kunne skrive av historier fra bøker og aviser som handlet om kvener. Blant notatene finner vi flere kjente fortellinger for eksempel om skipperen Posti-Petter, om major Schnittler sin grenseoppgang, Knut Kven og den stygge amtmannen i Alta, historien om Ruijan Suomenkielinen Lehti i Vadsø i 1877 osv.
Begge skrev
Begge intervjuet folk og skrev sine egne dagbøker og notater. Alle steder hvor de traff kvener og snakket med dem, noterte de ned små og store fortellinger om skikk og bruk. Kassetten «Kenttämuistiinpanot 1926. 1927» omfatter 500-600 tettskrevne ark på ca 12×20 cm – med begge sidene full av tekst.
Bare et liten dykk på to timer i en eneste, tilfeldig valgt mappe gir nye vinkler og perspektiver til livet i de nevnte kvenbygdene, men for å publisere hva de skrev, må vi søke om publiseringstillatelse fra arkivet.
Allsidig arkiv
På publikumsavdelingen til SKS (Suomalaisen Kirjallisuuden Seura – Finsk litteratursälskapet) i en ærverdig bygning på Hallituskatu 1 like øst for Senattorget i Helsinki er det plass til ca 10 besøkende om gangen. Da vi besøkte arkivet en formiddag i slutten av mai var det to-tre andre mennesker der: en som forsket på folkelore, en som forsket på katter og en som forsket på besvergelser.
Før besøket er det lurt å kontakte arkivet på forhånd, slik at de kan finne ferdig mest relevante materiale for deg. Nettsidene www.finlit.fi er på tre språk: finsk, svensk og engelsk, og du kan henvende deg til dem på alle de språkene.
Arkivet er stengt i juli.
