Bjørnar Seppola er leder for Kvensk Finsk Riksforbund. (Arkivfoto: Lill Vivian Hansen)
«Vi kan ikke se at kun synliggjøring på norsk er en revitalisering av det kvenske språket,» skriver Kvensk Finsk Riksforbund etter avslaget på prosjektmidler.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Å båndlegge store deler av de kvenske midlene på prosjekter som foregår på norsk flere år frem i tid advarer vi mot,» melder Kvensk Finsk Riksforbund i et nylig brev til kulturetaten i Troms og Finnmark fylkeskommune.
Forbundet hadde søkt kvenske prosjektmidler for deltakelse på den åttende finsk-ugriske verdenskongressen i Estland i 2021. Nå klager de på avslaget, og reagerer på at fylkeskommunen hadde anført forbundets medlemmer som målgruppe. Målgruppen var, skriver leder Bjørnar Seppola og sekretær Rune Bjerkli, kvenske ledere, artister og eksperter. Gjennom sin deltakelse skulle de fremme alle kvener/norskfinner i samarbeid med finsk-ugriske søsterfolk, står det å lese i brevet, datert 29. juni i år.
Les også: Flyttes trolig til 2021
Riksforbundet ber fylkeskommunen gi søknaden ny behandling, og reagerer samtidig på opplysningen om at sistnevnte ikke finansierer prosjekter i 2021. Dette fordi de fleste prosjektene, antar forbundet, må gå inn i 2021. De viser spesifikt til et stort prosjekt som skal gå inn i 2022. De skriver:
«Når hovedprosjektene og de fleste prosjektene foregår på norsk så vil satsingen på det kvenske/finske i realiteten bidra til en fast kvensk pengelekkasje til mer norsk kultur. Det bør i det minste være et krav at de involverte kan dokumentere en reell prosess på vei mot utøvelse på kvensk/finsk. Vi kan ikke se at kun synliggjøring på norsk er en revitalisering av det kvenske språket.»
Kvensk Finsk Riksforbund avslutter brevet ved å skrive at fylkeskommunen signaliserer at man har gitt opp kampen med å gjøre det kvenske/finske språket til et levende språk i Troms og Finnmark.
