Christophe Le Menn, Murk van der Schaaf, Inger Birkelund og Wessel de Vries. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han har laget en dokumentarfilm om minoriteter i Europa, og deres utfordringer, som han håper skal kringkastes i både Norge og Frankrike.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg har hatt gleden av å følge «Phōnē»-prosjektet, som er et internasjonalt minoritetsprosjekt.
Det sier Murk van der Schaaf. Han er fra Nederland og tilhører selv den frisiske minoriteten. Nå har han laget en dokumentarfilm der han blant annet tar for seg noen av minoritetene og partene i det europeiske samarbeidsprosjektet, deriblant Kvääniteatteris Inger Birkelund.
– Jeg oppdaget at det var veldig mange likhetstrekk mellom Wessel de Vries, Inger Birkelund og Christophe Le Menn. Spesielt Christophe og Inger hadde mye til felles. Da jeg hørte om det, og oppdaget hvordan deres relasjon vaks, fikk jeg en følelse av at dette kunne bli en bra film, sier han.
De Vries tilhører den frisiske minoriteten i Nederland, Birkelund er kven fra Norge, og Le Menn er fra den bretonske minoriteten i Frankrike.
Murk van der Schaaf håper å få vist fram dokumentarfilmen i flere av de aktuelle landene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Videre forteller filmskaperen at Le Menn og Birkelund har intense personlige historier, som også handler om deres respektive språksituasjon:
– Det at de snakker minoritetsspråk på scenen, uten å ha lært språkene fra barnsben av, men har det i sitt DNA og lengter etter å bruke det og forbedre det. For meg var det et perfekt utgangspunkt for en dokumentar.
Vist på premierefest
Etter urpremieren av Kvääniteatteri-forestillinga «Sallikaa lasten tulla minun tykö» (la de små barn komme til meg), som ble vist på Nationaltheatret den 8. mars, ble inviterte gjester med videre til Nord-Norges hus for en aldri så liten premierefest.
På programmet sto blant annet visning av van der Schaafs 60 minutter lange dokumentarfilm.
– Jeg la merke til publikum reaksjoner under visningen, for eksempel da de så opptakene fra Troms og Nordreisa. Til meg sier de at de likte dokumentaren, sier filmskaperen.
Murk van der Schaaf og Frank Jørstad i forkant av filmvisningen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Også én av de som har medvirket i filmen, Frida Lydia Virtanen, var på plass. Naturlig nok, ettersom hun har en av hovedrollene i nevnte premiereforestilling.
– Hun har laget nydelig musikk til dokumentaren og fikk se den for første gang nå i kveld. Hun var veldig fornøyd, smiler han.
– Nå fikk hun se seg selv streve litt med språket og streve litt med prøvene til «Sallikaa lasten tulla minun tykö»-forestillinga, så for henne ble det en slags oppsummering av alt hun erfarte gjennom fjoråret.
Vil spre kunnskap
I februar ble dokumentarfilmen kringkastet på nasjonal tv i Nederland, hjemlandet til både nevnte de Vries og van der Schaaf selv, som begge tilhører den frisiske minoriteten.
– Jeg tror det var bortimot 300 000 mennesker som fikk sett den, og vi fikk veldig mye positiv respons etter det, sier van der Schaaf.
– Vi fikk også høre at mange visste om samene i Norge, og deres utfordringer, men de var ikke kjent med den kvenske minoriteten. Så jeg håper filmen kan lære de litt mer, også om utfordringenene de står overfor med å redde det kvenske språket.
Les også: Regissøren hadde aldri hørt om kvenene
Nå er håpet at den også skal kringkastes i både Frankrike og Norge, hjemlandene til henholdsvis Christophe Le Menn og Inger Birkelund.
– Det er folk, også tilstede her i dag, som er i kontakt med NRK om det, bekrefter han, og legger til:
– For meg ville det vært suverent. Det ville på en måte fullbyrde sirkelen.
På Nord-Norges hus fikk inviterte gjester se dokumentarfilmen. De fleste hadde ikke sett den tidligere. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I tillegg øyner han håp om å få dokumentarfilmen vist på filmfestival.
– Jeg vet at det er en berømt filmfestival i Tromsø, TIFF, som vi tenker å sende filmen til. Forhåpentligvis har også de lyst å vise den, sier van der Schaaf.
Han tror, dersom visningsambisjonene blir en realitet, at det vil kunne bety at minoritetsspråkene får mer oppmerksomhet og dermed bli mer verdsatt.
– Folk vil i større grad bli oppmerksom på at vi må legge inn en innsats for å la disse språkene overleve, og at vi må støtte de som jobber med det.
Krever sin innsats
Det frisiske språket, som er hans morsmål, brukes i dag i de nordlige delene av Nederland, forteller han.
– Går man tilbake i historien vil man finne Friesland, det frisiske imperiet, som besto av hele dagens Nederland og deler av Danmark. Gjennom historien har området blitt skviset til et langt mer avgrenset areal.
Han forteller at det er mellom 4- og 500 000 som fortsatt snakker frisisk, og at barna lærer språket på skolen.
– Vi er i en rimelig bra situasjon til minoritetsspråk å være, men det er fortsatt et minoritetsspråk, så det er vanskelig å holde det i livet og det krever sin innsats. Det blir stadig færre språkbrukere, sier han.
– Heldigvis har det lenge hatt status som et offisielt språk i Nederland, og det er bra, for da hjelper også myndighetene til med å holde språket i livet.
I dokumentarfilmen sier Wessel de Vries at en av utfordringene for kvenene er at så få snakker språket. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Til sammenligning regner man med at kun noen få tusen kvener i Norge behersker det kvenske språket. I Eldia-rapporten fra 2013 ble det slått fast at kvensk var et av Europas mest truede minoritetsspråk.
Lot seg imponere
Gjennom dokumentarfilmen har van der Schaaf fulgt deler av forarbeidet inn mot premieren av «Sallikaa lasten tulla minun tykö.» Etter å ha fått se det ferdige resultatet, ble vi fristet til å spørre hva han mente om det han akkurat hadde sett.
– Jeg ble veldig imponert og fylt av en varm følelse. Jeg vet hvilken innsats Inger, Ørjan, Frida og Frank har lagt ned i dette. Spesielt med tanke på språket. Det løste de glimrende, skyter han.
Van der Schaaf har fulgt Kvääniteatteri i «Phōnē»-prosjektet. Her er opptak fra ei øving på Sørkjosen skole. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Les også: En kveld for historiebøkene
Han forteller at da han gjorde sine opptak, var skuespillerne helt avhengige av å ha manus i hendene. Nå gjorde de alt utenat.
– Det er så imponerende. Det krever mye mot, og de gjorde det så vakkert.
– Det virket som at de hadde publikum i sin hule hånd, lyset var perfekt, musikken var nydelig og følelsene hos skuespillerne framsto genuine. Jeg kommer alltid til å huske denne dagen.
Filmskaperen sier at for hans del, med den kunnskapen han bestitter om den kvenske kulturen, føles det som en milepæl i historien.
– Det er den første, fulle teateroppsetningen på kvensk, på Nationaltheatret i Oslo. Det er virkelig stort, avrunder van der Schaaf.
Les også:
