Planen den samme for store som små: Bygge båt og fange fisk

Her har Iselin og Ravna laget seg hver sin båt. Med kvensk flagg som seil og all ting. – Det er fint å være her ved elva, sier jentene, som på dette viset også får nærkontakt både med Porsangers natur og voksne som snakker kvensk. (Foto: Frank Halvorsen)

 

På Elvebåttreffet kan man gjøre alt fra å blåse såpebobler til å prate kvensk. Vi møtte ledere og like trivelige unger, les også om godt nytt fra Riinakaisa Laitila.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Mye folk i år også. Akkurat som forventet.

Det sier Anneli Naukkarinen fra Porsanger kvenske språksenter. Sammen med Lakselv kvenforening står de for det årlige Elvebåttreffet i Patosuanto i Lakselv.

– Hovedårsaken til at vi har dette elvebåttreffet, er for å vise fram elvebåtene og tradisjonen rundt dem. Disse båtene er forresten produktet av et prosjekt som ble satt i gang rundt 2018. Men vi samles også for å høre musikk, møte folk, spise fiskesuppe og ha det fint i lag, bekrefter Naukkarinen.

– Folk virker å trives?

– Ja, og det gleder mitt hjerte. Jeg blir stolt over Lakselv og Porsanger hver gang jeg ser dette. Særlig når jeg ser guttene stake nedover elva med båten full av blide folk, sier Naukkarinen, som her sikter til brødrene Lindbäck og deres lange erfaring med trygg ferdsel både opp og ned dype kulper og strie stryk. Dagfinn og Øyvind er faktisk så veltesikre at de tilbyr turer på elva for alle som vil.

Men Det går fint an å holde seg på bredden også.

– Hvordan er det å være attmed elva og spikke båter?

– Jeg liker jo det. Ja, jeg også, sier Iselin og Ravna, to av de yngste deltakerne på årets treff ved elva i nord.

– Båtene ble bra?

– Ja.

– Hvorfor det?

– Fordi vi spikket dem sjøl.

– Hva er bra med dette treffet?

– Det at man kan gjøre nye ting, sier de, og forteller om resten av dagen:

– Vi kan blåse såpebobler og gjøre andre ting. Og vi liker å ta småfisk.

– Okei, har dere funnet noen nå i dag?

– Ja. Men vi fikk ikke tak i dem, sier Iselin og Ravna.

Lederen for Lakselv kvenforening heter Jan Erling Persen. Han gledes over bra vær og godt oppmøte som vanlig, og forteller om ei forening med særdeles sterk tilknytning til elva.

– For kvenforeninga er dette våres elv. Her prates det kvensk hele elva oppover, det er her språket holdes i hevd. Når du kommer ned til bygda så forsvinner språket, sier Persen. Han er selv fra Lakselvdalen og snakker kvensk. Nitti prosent i hvert fall, sier han, fordi ett og annet ord kan hende glemmes.

Foreningen funker bra, sier lederen, de har blant annet pratekvelder på tirsdager to dager i måneden. For å berge språket må det likevel mer til, Persen peker her på skolen. Bedre skoleøkonomi og mer lærekrefter.

– Man berger ikke språket på dugnad, sier han.

Elvebåttreffet er nok det viktigste foreningen gjør gjennom året, med pratekvelder som en god nummer to fulgt av det årlige juletreffet. Trolig er de alene om å ha slik årlig kvensk juletrefest, hvor de med smått og stort samler snaut 150 mennesker. Det må sies å være bra, fra ei bygd med drøyt 2200 innbyggere.

Kvensk står sterkt også i bygde-lillesøster Børselv, og selv om den ligger fire mil unna ser Persen ser for seg mer samarbeid.

– Vi har begynt å planlegge samarbeid om blant annet pratekvelder i lag. Her handler det også om å få engasjert pensjonistene våre, sier Persen.

En annen gledelig ting vi fant ut på treffet, mens vi nå snakker om Børselv, er at Riinakaisa Laitila er tilbake i hundre prosent full stilling ved Kvensk institutt. Ferdig på museet, med andre ord.

– Det stemmer. Det ble bare sånn, så nå er vi tilbake med potetdyrking med ungene både i Børselv og Lakselv. Vi ser fram til høstfesten i neste uke, og har planlagt aktiviteter også mot jul. I tillegg til ulike prosjekter, sier kulturmedarbeideren.

Potethøst-takkefest til uka, som nevnt, og vi tar med at pratekveldene, altså de faste i Lakselv, starter opp igjen tirsdag 12. september. På språksenteret, beliggende i Lakselv bibliotek.