Mari Keränen (t.v.) og brorparten av de femten deltakerne på kvensk språk- og skriverkurs som gikk av stabelen i Pyssyjoki/Børselv denne uka. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Denne uken har det vært kvensk språk- og skrivekurs for folk som gjerne skriver på kvensk i sin arbeidshverdag – og det kan komme nye muligheter for de som ikke hadde anledning å delta denne gangen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Dette er mitt første av denne typen kurs. Det er veldig interessant og inspirerende å se at folk er så interessert i å skrive på kvensk og oversette til kvensk. Det sier kursholder Mari Keränen ved Kainun institutti – Kvensk institutt.
I perioden 15. til 17. februar har Keränen ledet et kvensk språk- og skrivekurs i instituttets lokaler i Pyssyjoki/Børselv, et kurs der 15 av i utgangspuktet 17 påmeldte deltok.
Les også: – Tar gjerne imot forslag
– Målgruppen er i utgangspunktet de som skriver på kvensk i sin jobb, men alle som er interessert i å skrive på kvensk har vært velkommen til å delta, sier hun.
Nye muligheter
Keränen røper at hun planlegger flere av denne typen kurs.
– Jeg tror at jeg har de fleste som her, som ønsker denne type kurs. Samtidig var det var mange som ikke hadde anledning til å ta fri fra jobb, for å komme hit i tre dager. Derfor planlegger jeg nye kurs litt rundt omkring, og på ulike språkkunnskapsnivåer, så det vil komme muligheter for de som ikke hadde anledning å delta denne gangen, sier hun.
Det kvenske språk- og skrivekurset er tilknyttet et prosjekt hos Institutet för språk och folkminnen (Isof) i Stockholm, som heter «Småspråk i Norden.»
Mari Keränen holdt det første kurset i instituttets kurslokaler, men åpner for framtidige kurs også andre steder. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Språkteknologiske verktøy
– Vi ønsker blant annet å fremme språkteknologiske verktøy minoritetsspråkbrukere på lavterskelnivå, slik at man får flere brukere. Ikke bare for å bruke disse verktøyene, men også slik at vi kan få tilbakemeldinger om hva som fungerer, hva som ikke fungerer eller om det er noe nytt som burde skapes, sier Keränen.
– Har du fått noen tilbakemeldinger fra deltakerne så langt?
– Ja, det har jeg. I tillegg har jeg fått nye kontakter, som kan meddele om de finner eller mistenker feil, for eksempel i den kvenske nettordboken. Terskelen for å ta kontakt er kanskje ikke så høy etter at man har møttes, sier hun.
– Vi har også sett på tekstkorpus som heter Korp, som er tilknyttet ordboken. Når man søker etter ord i ordboken, så kan man klikke på en knapp der det står «tekster», og så kommer man inn i tekstkorpus. Da kan man se hvordan ordet kan brukes, og hvordan det kan bøyes i ulike sammenheng eller med visse verb. I tillegg har vi sett på en testversjon av stavekontroll, sier Keränen.
