Brødrene Dagfinn og Øyvind Lindbäck sørget for at folk fikk prøve båtene. (Foto: Frank Halvorsen)

 

Da påhengsmotoren dukket opp, drev folk i Alta og sagde båtene sine tvert av for å lage tverrhekk så nyvinningen kunne hektes på. I Porsanger prøver man å ta vare på historien før, da båtene ble staket for hånd.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Elvebåter bygd av brødrene Øyvind og Dagfinn Lindbäck er ettertraktet vare. Privatfolk har bestilt dem og kjøpt dem, det samme har museet gjort. RiddoDuottarMuseat. Nylig var brødrene og to av deres selvbygde museumsbåter å se i Patosuanto i Lakselv, til glede for folk som ble staket opp og ned elva.

Til spørsmål om hvorfor brødrene tok på seg den vanskelige museumsoppgaven, sier Dagfinn Lindbäck dette.

– Det var viktig å gjøre det for å vise hvordan elvebåtene så ut da de ble bygd her i dalen.

Den ene båten er en kopi av en båt som bestefaren deres, Trygve Lindbäck i sin tid bygde. Bestefaren og en kar som het Trygve Opdahl, om vi hørte rett.

– De bygde den i 1920-årene oppi Skoganvarre. Den prøvde vi å rekonstruere så godt som mulig, så den skal være så og si identisk. Spiss i begge ender, slik rene stakebåter var før i tiden. Med sine åtte meter er den forholdsvis lang til å være i denne elva, sier han, og sikter da naturligvis til den relativt snilt-rennende Lakselva. Dette i motsetning til for eksempel Altaelva, som med sin store vårvannføring og mange bratte stryk krevde lengre båter.

De to museumsbåtene ble rekonstruert fra elvebåter fra eldre tid i Lakselvdalen. Den til venstre er fra lengre oppe i dalen, den til høyre er rekonstruert etter et båtfunn på et jorde i Børselv. (Foto: Frank Halvorsen)

Den andre båten som folk fikk betrakte og prøve i praksis, ble rekonstruert på grunnlag av en båt funnet på et jorde i Børselv. Det var to andre brødre som i sin tid laget den, det var helt på tampen av attenhundretallet, noe farkosten bar preg av, minnes Lindbäck.

– Den klarte vi nesten av støv å bygge opp. Vi hadde bare baugen og akterenden og en liten del av kjølen. Vi brukte en sommer på å få klinket den i hop, og vi ser at det er en del forskjeller mellom den og senere båter. Børselv-båten har veldig bred og lang kjøl, sier båtbyggeren.

Karene setter sine vakre små bumerker på de nybygde elvebåtene. (Foto: Frank Halvorsen)

På vår befaring la vi merke til at den ene båten, den fra Børselv, manglet keiper eller tollepinner, altså noe som holder årene fast så man effektivt kan ro. Lindbäck forklarer.

– I Børselva rodde de nok ikke spesielt mye. Det er jo ei lita elv. De for kanskje bare over elva. Men båtene har ellers samme prinsipp, og begge båtene ble brukt til persontransport og stengelsfiske. Her i Lakselva staket de også postruten, staket oppover før de rodde over både Øvre- og Nedrevann før de bar posten videre opp til Karasjok.

– Båtene var viktige for folk før i tiden?

– Den ble brukt til nær sagt alt, når man ikke hadde bil og vei. Det var transportmiddelet.

– Vi må bare spørre for å være helt sikre, det er kvenske båter?

– Visst er det det. Det er jo kvener som har bygd begge båtene.

 

Stengselfisket på årets elvebåttreff resulterte i denne fine sjøørreten på rundt to kilo. (Foto: Frank Halvorsen)