«Praten med oss er ofte en start på egen kvensk reise»

Fra venstre Riinakaisa Laitila, Karin Larsen og Anna-Kaisa Räisänen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Hva sysler de med på vårt nasjonale kvenske institutt? Og hva spør sommerbesøkende om? Bli med til Børselv for å sjekke ståa.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Vi traff mange ansatte på vår visitt i april i år. For eksempel Anna-Kaisa Räisänen, Karin Larsen og Riinakaisa Laitila. Kvensk institutt, lar jobb-trioen oss vite, er åpent for besøkende hele sommeren. Gratis, så klart. Vi spurte hvem som stikker innom.

– Det er mange fra Norge på kjøretur forbi. Folk som reiser finnmarkskysten og Ifjordveien til Tana. En del fisketurister, og naturligvis folk med kvenske røtter, eller røtter til området, sier Räisänen.

– De er spesielt mange fra Finland som stopper her, de er gjerne interessert i å kjøpe den kvenskspråklige litteraturen vi har å tilby, legger hun til.

– Får dere mange spørsmål fra folk som vil finne ut hvor deres familie stammer fra?

– Ja, det er et vanlig spørsmål. Da ber vi dem ofte ta kontakt med lokale slektsforsknings-eksperter. Vi har ikke den typen kompetanse her. Men hvis de vet hvor slekten kommer fra, da kan vi fortelle mer om lokal kvensk dialekt og historie, for det har vi kunnskap om, sier Räisänen. Kollega Laitila legger til:

– Ofte har de kvenske aner, uten å ha satt seg inn i saken. Dem kan vi veilede videre, tilby litteratur og informasjon om det kvenske og det området de kommer fra.

– Vi opplever ofte om sommeren at folk som reiser rundt stikker innom for å prate om det kvenske. Og ofte er det nok bare å prate, og for mange er det en start for å tilnærme seg sine kvenske røtter. Mange har kanskje hatt litt vanskelig forhold til det kvenske, eller at det ikke ble snakket så mye om i familien, sier Laitila.

I mange år har Karin Larsen jobbet med kvenske læremidler til barnehage og skole. Siste nytt er midler til å spille inn en serie med eventyr som blir animasjonsfilm. Rundt fem filmer, inkludert fem sanger. Noen av eventyrene er oversatt, men Larsen har også skrevet noe selv. For eksempel «Katta var alene ute».

– Ideen kom når vi skulle finne på nye ting for språkreir, sier Larsen, som forklarer at det handler om tall og ord og dyr. Det ble godt mottatt i barnehagen, sier hun.

Materialet blir tilgjengelig for alle, særlig på læremiddelsiden kvensk.no. Den er igjen under utarbeiding og relansering, selv om de «fra gammelt av» har mye fint som matoppskrifter, eventyr og noen sanger.

– Kvensk.no ble opprinnelig laget som læremiddelportal for kvenske lærere. De ble lansert rundt 2008, men trengte etter hvert fornyelse, sier Larsen.

Sommeren ja. Sånn overordnet har de hele Kventunet å by på. Der kommer nye elementer stadig til. Smia kom i fjor, den følges opp med grindverkbygg i år:

Det blir en ved smia og en for elvebåtene

Tornedalshuset er populært, med sine mange utstillinger. Også institutt-bygget har sommerutstilling. Årets heter «Alltid en fremmed», om internatlivet. Den åpner i slutten av juni og står til 9. august. Produsert av Tromsø museum og for øyeblikket ved Nordkapp museum. Forfatter Ingjerd Tjelle skal etter planen holde foredrag om temaet under Kipparifestivalen.

Det var etter Mari Keränens kurs i kvensk på nett i fjor høst, at folkene ved Kvensk institutt mente de også burde ha digital språkkafé. Slik ble det, med språkkafeer på tirsdagene annenhver uke. Ulike tema rundt kvensk kultur. Teater, mat, musikk, litteratur.

– Det har blitt et populært tilbud, og alle er velkomne. Nivået nå er faktisk så høyt at vi kun har snakket kvensk, sier Räisänen.

Hun har forresten også kommet inn i Laitilas populære potetprosjekt. De skal nemlig snart ut med læremiddel i kjølvannet av elevenes innsats med settepotet og greip.

– Vi tar en gjennomgang av heftet som Riinakaisa har jobbet med. Se på strukturen og språket og om noe mangler før vi sender det til grafisk og trykken, sier Räisänen.

Potetprosjektet er learning by doing. Det er språkbad i en aktiv situasjon. Styrke muntlig kvensk, inne og ute og i samarbeid. Prosjektet på Kventunet i Børselv har nå vart i to år, der de parallelt har høstet materiale til en pedagogisk potetdyrke-veileder. Et hefte som læremiddel til språkundervisning på kvensk. Straks instituttet gir ut den, blir den tilgjengelig for alle og kan brukes både av skoler og voksenopplæring.

– Vi testet materialet med en gruppe i barnehagen, og det funket utmerket bra, sier Laitila, hun anbefaler potetprosjekt også for andre skoler og barnehager enn den i Børselv.

– Potetdyrking er enkelt å gjennomføre. Enten på jord, eller i pallekarmer eller i bøtte. Har du en balkong kan du dyrke poteter, sier hun.

Gangen i prosjektet er start i klasserommet. Orientering og læring i april fulgt av lysgroing av potetene i mai. Når jorda tiner plantes det ut. Fulgt av vanning, hypping og opptak før frosten tar oss. Til sist en mye omgledet høsttakkefest hvor elevene lager ulike retter med egne poteter.

– Å dyrke poteter på kvensk har gitt mye glede både til barn og voksne, sier Laitila, hun har fått midler fra Utdanningsdirektoratet til prosjekt og hefte.

Vi tar med at potetheftet lanseres mot sommeren i år. Det kan bestilles fra instituttet og blir å finne på kvensk.no. Eller hva med en ferietur til Børselv for deg og dine? Så du kan plukke opp heftet selv og spare Posten for arbeid.