Prislapp for å redde kvensk språk: 162 millioner fra 2017

.

162 millioner i 2017 og en offentlig unnskyldning ovenfor kvenene i 2016 er det som må til for å redde kvensk språk, hevder NKF.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Under Kommunal- og moderniseringsdepartementets innspillskonferanse for kvensk språk 26. april, uttalte NKF-leder Hilja Huru at det vil koste 162 millioner i 2017 for å redde det kvenske språket.
– Målet om flere kvenskspråklige barn er ikke gratis. Det må et skikkelig krafttak til! Det står så dårlig til med det kvenske språket nå, at vi trenger et såpass stort beløp dersom vi skal redde språket, sa Huru som også etterlyste en konkret handlingsplan fra departementets side for det kvenske språkets framtid.

Vil frikjøpe foreldre
Kvenforbundet ønsker blant annet å bruke 40 millioner kroner til å frikjøpe foreldre
som vil lære seg kvensk sammen med sine barn. Her har de regnet 200.000 kroner per år per forelder når en antar 200 foreldre vil være inne i et slikt program årlig. Det er tenkt at disse skal ta årsstudium i kvensk ved UiT – NAU og er tilknyttet en språkmentor.
En ser også for seg en post på 20 millioner kroner til læremidler og utdanningsformål,  10 millioner til drift av regionale språksentre i Vadsø, Kirkenes, Alta, Lakselv og Storfjord for voksenopplæring, støtte til kvenske barnehager/språkreir, språkkafeer og så videre, 8 millioner til kvenske barnehager/språkreir med tilknyttede språkforbilder i Vadsø, Sør-Varanger, Tana, Alta, Porsanger, Kvænangen, Nord-Reisa, Kåfjord, Storfjord, og 9,5 millioner kroner til mentorordning for studenter, foreldre, lærere og barnehagelærere. I tillegg er det tenkt 30 millioner til språkimmersjonsprogrammer i skolen fra høsten 2017 med prøveordning i tre kommuner, 8 millioner til Kvensk institutt for arbeid med ulike språkverktøy, midler til kvenske organisasjoner og ungdomsprosjekter, 10 millioner til kvensk avisdrift og 20 millioner kroner til kvensk radio og tv.
– Målet om flere kvenskspråklige barn, ungdom og unge voksne kommer ikke av seg selv. Det er ikke gratis og det krever mye jobb. Med samiske språk har norske myndigheter vist at det er mulig, og med enaresamisk har finske myndigheter vist at det er mulig. Viljen er tilstede hos kvenene, nå venter vi bare på regjeringen, sa Huru.

Ønsker offentlig unnskyldning
I tillegg sa kvenlederen at et viktig tiltak ovenfor kvenene ville være at staten kom med en offentlig unnskyldning i forhold til fornorskningsprosessen.
– Dette er et tiltak som ikke vil koste en krone, konstaterte Huru som valgte å sitere Terje Aronsen i forhold til behovet for en offentlig unnskyldning: «Det ville betydd mye. For da kunne man lagt vekk de tingene som virkelig plager mange av oss. Og det er skyldfølelsen, og det å føle at man er mindreverdig i det norske samfunnet.»

– En handlingsplan må på plass
Trygg Jakola fra Kvensk språkting og Norske Kveners Forbund sammenlignet bevilgningene fra staten til kvensk språk som musepiss i Varangerfjorden.
– Til nå har det vært mye ord og mye snakk om hva som gjøres, men en avklaring i forhold til veien videre og hvem som har ansvaret, er ikke spesielt klart etter denne konferansen, syns jeg, konstaterer Jakola.
Han presiserer at han syns det er bra at en har fått til en slik konferanse, men oppfølgingen i etterkant vil være viktigere enn det som skjedde på selve konferansen. Blant annet håper han at konferansen skal gi grunnlag for en konkret handlingsplan fra myndighetenes side.
– Det er et behov for en konkret handlingsplan for kvensk språk som er forpliktende ovenfor staten, og som en da kan følge opp. Her må det også være en tidsplan som sier noe om når de ulike tiltakene skal iverksettes, sier Jakola.

– Hvilket inntrykk har du av at departementet er på gli i forhold til en slik handlingsplan?

– Jeg har ikke oppfattet at det har skjedd noe på den fronten, men kanskje dette nå er en tanke som har begynt å kverne i hodene på departementet, sier Jakola.
NKF har jobbet for en slik handlingsplan i mange år.
– Tidligere har vi kanskje hatt mest fokus på heving av kvensk til nivå tre i det europeiske språkcharteret, men vi ser vel nå at veien her er å gå innom en handlingsplan hvor nivåheving er en del av dette, sier han.

 

 

NKFs regnestykke for å redde det kvenske språket: