Professor Kjell Olsen, her sammen med professor Trine Kvidal-Røvik, i forbindelse med en samling i IMMKven-prosjektet i 2019. (Kuva: Arne Hauge)

 

Professor mener «den kvenske våren» kan ha fått det til å spire også hos bedrifter utenfor kulturnæring og turisme.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Ruijan Kaiku skrev nylig en sak om to regnskapsbedrifter på Hansinkenttä/Storslett som har fusjonert, og som tok et bevisst valg når de valgte seg et nytt firmanavn med kvensk innslag.

Les saken: Fusjonerte og tok kvensk fornavn

Det er også i denne forbindelse vi har vært i kontakt med en som er velbevandret i dette landskapet, nemlig professor Kjell Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Vandret på Storslett

Gjennom forskningsprosjektet IMMKven har Olsen, ved flere anledninger og over flere år, bokstavelig talt vært og vandret rundt på Hansinkenttä/Storslett, blant annet for å se etter om noen bedrifter har tatt kvenske elementer inn i firmanavnet, eller i bruk på andre områder.

Han er opptatt av kvensk synlighet og usynlighet i dagens samfunn, og synes det er interessant er at Arvo Regnskap, i likhet med blant andre Vissi AS og Halti rør AS som han også trekker fram, har valgt å ta i bruk navn med kvenske elementer. Særlig ettersom de ikke befinner seg innen kulturnæringen eller turisme:

– Ofte er det innen kulturnæringen og turisme man ser at navn som kan skille en ut med en annen kultur, er viktig, men dette er firmaer som primært retter seg mot lokalsamfunn og regionen, og det synes jeg er interessant, sier Olsen.

Les også: Traff blink med kvenprosjekt

Fått det til å spire

Professoren mener dette muligens sier noe om at «den kvenske våren» har gitt grobunn og fått det til å spire også i det han omtaler som «hverdagslige vekster», og snakker da om bedrifter som ikke er like avhengig av å fange oppmerksomheten til turister og folk utenfor regionen.

– På en annen side kan nok bedrifter innen turisme og kulturnæring i Nord-Norge ha langt større konkurranse om oppmerksomheten, og det kvenske kan derfor ha vanskeligere å trenge igjennom der, sier Olsen.

Skrev artikkel

I artikkelen «La de usynlige bli synlig. Om kvenske steder og kvensk usynlighet», publisert i Norsk antropologisk tidsskrift i oktober 2021, har Olsen skrevet mer om hans forskning på dette området.

Under overskriften «Turisme, Storslett, «lingvistiske landskap» og «fotografiske undersøkelser» av lokalsamfunn», skriver han at målet for artikkelen «er å forsøke å forstå hvordan et sted i et slikt kulturelt heterogent område visuelt møter en utenforstående.»

Dette kan være vel verdt sin lesing, for den som interesserer seg for forskning på vår egen samtid, altså det kvenske i dag.

Kjære leser. Kjenner du til noen bedrifter som har kvensk navn, eller kvenske elementer i navnet, gjerne av nyere dato? Tips gjerne journalisten på e-post: pal@ruijan-kaiku.no