Prosjektet kvensk språkreir i barnehager – hva nå?

 

I et åpent brev til Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, Kulturminister Linda Hofstad Helleland, Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ber Kvensk Institutt – Kainun Institutti om at språkreirprosjektet skal bli en fast ordning for barnehagebarn:

«Over to år har det vært gjort en stor innsats i Porsanger kommune for at barnehagebarn skal bli kvenskspråklige gjennom ukentlige språkreir. Nå står prosjektet uten videre finansiering og uten muligheter til å bli et fast tilbud for kvenske barn.

Språkreir eller språkbad er en metode for å lære språk, for eksempel kvensk, i barnehage eller skole der barna i perioder kun hører kvensk. Alle rundt dem snakker kvensk og de oppfordres til å leke og uttrykke seg på kvensk. Metoden har blitt brukt bl.a. for maori på New Zealand og for enaresamisk i Finland, der eldre språkbrukere har blitt engasjert i opplæringen.

Kvensk språk er et svært truet språk og er nær utryddelse. Dagens kvenske foreldre snakker ikke kvensk språk og den naturlige overleveringen av språk mellom generasjonene har stoppet opp. Språkressursene finner vi hos besteforeldregenerasjonen. En stor andel av kvener over 60 i kvenske kjerneområder snakker kvensk. Disse har dannet det vi kaller språkforbilder i prosjektet.

Planen for prosjektet har vært som følger: Barnehageansatte får en rask innføring i kvensk språk. Språkforbildene settes inn i prosjektet og kurses til å fylle rollen de skal ha. Kvensk Institutt – Kainun Institutti er faglig ansvarlige. Språkforbildene er engasjerte gjennom Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto.

Resultatene av prosjektet har oversteget all forventning og har overaskende positive ringvirkninger i lokalsamfunnet:

• Barna begynner nå å snakke kvensk. Det er rett og slett et mirakel vi ikke hadde håpet på for noen få år siden.
• Språkforbildene, de eldre som snakker kvensk, får en ny vår for sitt kjære kvenske språk, ny stolthet. Språket flyter igjen fritt og de henter frem ord og vendinger som kanskje ikke har vært brukt på årevis. De har nå blitt vant til at det finnes i alle fall én arena der det snakkes kvensk: i barnehagen.
• Foreldrene lærer på eget initiativ sammen med barna. De setter seg inn i grammatikk, ord, fraser og strever med å holde tritt med sine barn. Den tapte generasjonen holder på å danne en bro mellom barn og eldre.
• Ut over barnehagen har prosjektet gitt håp til kvenene i Porsanger. Det har vært en etterlengtet positiv innsprøytning som vi finner igjen i språkkafeer, voksenopplæring i kvensk, voksne som ønsker å studere kvensk m.m.

Porsanger kommune har helt fra starten vært svært positive til kvenske språkreir. Barnehagene i kommunen som har deltatt har gjort en fantastisk innsats og har virkelig satset. De har gitt ressurser i form av tilrettelegging, ansattes involvering, info til foreldre m.m. Kapasiteten har vært sprengt. Foreldre med barn som har ønsket å bli med i språkreirene har blitt avvist.

Prosjektet med kvenske språkreir i barnehager er altså utprøvd, har vært en suksess og er klar til å gå over i neste fase der det blir en fast ordning i Porsanger kommune og med utvidelse til andre kvenske kommuner.

Så hva nå? I to år har prosjektet fått støtte som prosjekt fra Kulturdepartementet under ordningen for språktiltak. Nå går støtteperioden ut og en av forutsetningene for støtten var at det etter prosjektperioden skal gå over til en fast ordning med andre støtteordninger. Men en løsning har så langt ikke vist seg, og prosjektet står uten muligheter for videreføring. Øremerkede midler til kvenske formål er minimale, det samme gjelder eksisterende støtteordninger til flerspråklighet i barnehagen.

Vi vil be om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet sammen med Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet sørger for at dette ikke bare blir et slag i lufta som sender alle involverte skuffede hjem, men at dette er starten på en fast ordning med kvensk i barnehagen. Vi ber om at det settes av en fast, øremerket pott til kvenske språkreir i barnehagene i de kvenske områdene der alle kommuner har mulighet til å få ordningen i sin kommune.»

Hilde Skanke, Daglig leder ved Kvensk Institutt – Kainun Institutti