Ellen Zahl Jonassen har regien på forestillinga «Fuck, fuck, fuck.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Ellen Zahl Jonassen er usikker på om alle er gjort til lags, men tror i alle fall alle har fått seg en liten smekk.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg synes stemningen var fantastisk.
Det sier «Fuck, fuck, fuck»-regissør Ellen Zahl Jonassen til Ruijan Kaiku, like etter tirsdagens åpne forestilling på Hansinkenttä/Storslett.
– Folk fulgte veldig med og lo, og jeg vil også tro at noen har grått. Det er jo sterke ting som tas opp i forestillinga og den slår i alle retninger, slik at alle har noe å hekte seg på eller kjenne seg igjen i.
17. mai
– Da du ble forelagt manuset og skulle begynnne å gjøre grep, kan du si litt om hva du tenkte måtte gjøres?
– Jeg sa faktisk ja til å ha regi før jeg fikk se manuset. På det tidspunktet var det ikke engang skrevet, sier Jonassen.
Hun forteller at det var prosjektet hun sa ja til.
– Det skulle lages en forestilling om rapporten og at det skulle skje fort, slik at vi skulle rekke hele behandlingen som er i Stortinget nå i november, sier regissøren.
Hun forteller at hun fikk manuset, som er ført i penn av Frank Jørstad og Teodor Jansson, i hende på 17. mai.
– En fin og symbolsk dag å få det på, humrer hun.
Regissøren sier at manuset er veldig bra, men at det selvfølgelig er noen ting som er blitt endret på, og ting som er blitt lagt til.
– Den 1. juli var det ferdig, sier hun.
«Oppgjøret»
– I sum ble jeg veldig inspirert av manuset, sier Jonassen, og legger til:
– Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle prøve alt. Vi hadde kun ett dogme, og det var at det aldri var lov å gå ned fra bilene, slik at alle kunne se hva som foregikk.
I tillegg til manuset trekker hun fram musikken og samarbeidet knyttet til det.
– Vi har jo vært så heldige å få jobbe med Nils Rune Utsi, Slincraze, på musikken. Og han har skrevet låta «Oppgjøret» med utgangspunkt i manuset. Det skal han få enorm honnør for.
– Og den kan man høre på de fleste musikkplattformer, legger hun til.
Låta, som blant annet ligger ute på Spotify, blir naturligvis også framført som en del av forestillinga med skuespillerne Mikkel Soleng Rundberg og Astrid Serine Hoel på vokal (se videoklipp lengre ned).
Smekk til alle
På spørsmål om hun synes det har vært vanskelig å skulle gjøre alle til lags, svarer regissøren slik:
– Det er det alltid. Men vi har sparket i alle retninger, slik at alle skulle få seg en liten smekk. Alle skulle kjenne seg igjen. Og så har vi tatt opp de vanskelige tingene som kanskje ikke blir sagt ellers, for å si «det her skjer, hvordan skal vi gå videre for å få en felles plattform eller felles utgangspunkt for diskusjon?»
Men Jonassen er klar på én ting:
– Vi har ikke løst de forsoningsutfordringene vi står i.
– Men vi har kanskje begynt å skape en plattform av tillitt, hvis vi er heldige. Hvorvidt vi har gjort alle til lags, det vet jeg ikke. Men jeg føler at vi har tatt alle på alvor og sett alle, sier hun.
Her ser vi avslutningen av låta «Oppgjøret», etterfulgt av et aldri så lite… oppgjør? (Video: Pål Vegard Eriksen)
– Og tilbakemeldingene?
– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra publikum. De ler og gråter. Det er en forestilling som berører mange, enten fordi man har stått i problematikken eller kjent det på egen kropp.
– Selv er jeg både same, kven og nordmann, så jeg står nokså bredbent oppi hele problematikken.
Jonassen sier hun har hatt gode rollemodeller i sin barndom.
– De ga meg nok en annen balast enn det negative som veldig mange har stått i.
– Fantastisk team
Avslutningsvis skryter regissøren av teamet.
– Det er et fantastisk team, med alle som jobber i kulissene. I uterommet har vi veldig gode teknikere, kjempe flott scenografi og kostymedesign, topp lyd og lys, og inspisienten Agnete Båtnes Braaten som har gjort en kjempe jobb med å dra dette hele veien igjennom.
– Ikke minst har vi tre veldig fine skuespillere, avrunder regissøren.
Les også:
