Vuosvankka er i skrivende stund det eneste vedtatte kvenske stedsnavnet i kommunen. Snart blir det flere. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Vi ønsker fart i den prosessen, sa ordføreren i mai. Snart kan en møte skilt som «Muotka», «Itarivuono» og «Kuotsavuopio» på bygder og grender i kommunen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Fornorskningsprosessens lange herjinger har satt sitt varige mén på språkmangfoldet i nord. I takt med at sprell levende minoritetsspråk nærmest er tatt av dage, har også bruken av kvenske stedsnavn gått drastisk tilbake, og de gamle navnene er i ferd med å utryddes helt.
Stedsnavnloven er en av beskyttelsesmekanismene for kvenske stedsnavn, og her går det fram at kommunene skal «fastsette stedsnavn eller skrivemåten av disse.» Det gjelder de steder der kommunen er vedtaksorgan, som for eksempel navn på bygder og grender. Loven sier også at en navnesak skal reises samtidig for parallelnavn på norsk, samisk og kvensk.
Med press fra lovverket har stadig flere kommuner, særlig de siste ti årene, tatt tak i problematikken. Et eksempel på det er de tre kommunene rundt Lyngenfjorden i Nord-Troms. To av disse, Storfjord og Kåfjord, vært gjennom navnesaker og fått gjennomgående trespråklig skilting av bygder og grender for flere år siden.
Nå er det klart at også Lyngen kommune, som nylig har vedtatt oppstart av navnesak for et trespråklig kommunenavn, også har iverksatt prosessen for å få sine bygder og grender skiltet på tre språk.
Les også: Snart kan «Yykeä» bli offisielt navn
Allerede høsten 2018 gjennomførte Lyngen kommune høring for å innhente kvenske stedsnavn i kommunen. Det kom ingen innspill, og i mai 2021 ba kommunen Kvensk stedsnavntjeneste om tilrådning på ti stedsnavn.
Ønsket fart i prosessen
– Vi ønsker fart i den prosessen, sa ordfører Dan Håvard Johnsen i mai 2022, etter at Ruijan Kaiku spurte om status for trespråklige bygde- og grendenavn i «Alpekommunen i nord.»
Om lag en måned senere, i juni, mottok kommunen tilrådninger på de etterspurte stedsnavna fra Kvensk stedsnavntjeneste. I slutten av september var saken oppe i levekårsutvalget i kommunen, som tiltrådte rådmannens innstilling i sin helhet, og dermed også stedsnavntjenestens tilrådninger.
Levekårsutvalget stilte seg med det også bak rådmannens vurdering av alternativer og konsekvenser:
«Trespråklig skilting av stedsnavn i kommunen er en fin måte å synliggjøre vår kulturarv på. Lyngen er en trespråklig kommune og for navn på grender og bygder, samt for kommunen, vurderes det naturlig med trespråklig skiliting. Rådmannen tilrår at skiltingen gjøres i følgende rekkefølge: norsk, samisk, kvensk.»
Sendt på høring
– Navnene er nå sendt ut på høring til bygdelag, grendeutvalg og lignende, med høringsfrist 15. desember. Det sier konsulent Inger-Helene Isaksen til Ruijan Kaiku.
– Hva er gangen videre i prosessen?
– Høringssvarene skal tilbake til levekårsutvalget i kommunen, så skal det på en ny runde til Kvensk stedsnavntjeneste, hvorpå kommunestyret skal gjøre endelig vedtak. Det skjer nok en gang på nyåret, kan jeg tenke meg, sier Isaksen.
Les også: Vegvesenet: Kan ikke sette opp skilt før navna er vedtatt
Fra tidligere hadde Lyngen kommune kun gjort vedtak om ett kvensk stedsnavn, på bygda Vuosvankka/Furuflaten, og bygda er i skrivende stund den eneste i kommunen som er skiltet på kvensk.
Her er navnene som Lyngen kommune reiser navnesak på:
Karnes – Ala-Kariniemi
Kvalvik – Kolsevuopio
Lyngseidet – Muotka
Nord-Lenangen – Itarivuono
Kjosen – Muotkalahti
Pollen – Voivuono
Kviteberg – Autelusniemi
Sandvika – Hietalahti
Kvensk stedsnavntjeneste har også tilrådd to kvenske parallelnavn for Rottenvik: Kuotsavuopio og Mätälahti. Rottenvik har falt ut av saka, men skal opp igjen på neste møte i levekårsutvalget, ifølge Anette Holst, kommunalsjef oppvekst og kultur, som også er saksbehandler.
Les også:
