Rektor lunken til kvensk navn på UiT

Universitetsplassen i Tromssa/Tromsø og rektor Dag Rune Olsen (innfelt). (Foto: Pål Vegard Eriksen og UiT Norges arktiske universitet)

 

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet vil ikke love at det blir kvensk navn på «kvenenes universitet.»

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Nederst i saken kan du si din mening.

I forrige uke hadde Ruijan Kaiku en sak om UiT Norges arktiske universitets nye strategi, der også kvenske forhold er blitt viet sin behøvelige plass. I den forbindelse har også rektor ved universitetet, Dag Rune Olsen, gitt av sin tid til Ruijan Kaiku, for å besvare noen spørsmål rundt universitetets kvenskrelaterte tilbud og satsing.

I den nevnte saken sier Olsen blant annet at han anser det både som en hedersbevisning, og helt i tråd med universitetets strategiske prioriteringer, om UiT Norges arktiske universitet blir omtalt som «kvenenes universitet.»

Les saken: – En hedersbevisning å bli omtalt som «kvenenes universitet»

Forpliktet til samisk navn

Men når Ruijan Kaiku spør rektoren hva han tenker rundt det faktum at «det ledende universitetet på kunnskap om kvensk språk», slik det står skrevet i strategien, ikke har et trespråklig navn, framstår han noe mer lunken i sitt svar.

– Som offentlig institusjon plikter vi å følge de offisielle reglene også på dettet området. Siden vi tilhører samisk forvaltningsområde er norsk og samisk anerkjent som sidestilte, offisielle språk. Navnet vårt foreligger derfor på norsk og samisk, sier rektoren, og legger til:

– Så bruker vi naturligvis oversetting av navnet til andre språk der dette er formålstjenlig, slik som kvensk, sier Olsen.

Loven omtaler «det offentlege»

I den videre korrespondansen med rektor la Ruijan Kaiku fram at flere kommuner i landsdelen, også kommuner som er innlemmet som samisk språkforvaltningsområde, de senere år har vedtatt og omsøkt godkjenning for trespråklig kommunenavn. Deriblant kommunene Porsanger, Storfjord, Kåfjord og Nordreisa.

Går foran: Kåfjord kommune fikk i 2016 godkjent trespråklig kommunenavn av Kongen i statsråd. Da det nye helsetunet i Pirttavaara/Birtavarre stod ferdig i 2019, ble også trespråklig navn ivaretatt. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Dette er ikke nødvendigvis noe kommunene er forpliktet til, men stedsnavnloven, som «skal sikre omsynet til norske, samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar», omtaler samtidig «det offentlege.»

Det er også noe seniorrådgiver for kvenske stedsnavn og minoritetsspråk hos Språkrådet, Pål Kristian Eriksen, trekker fram på et generelt grunnlag:

– Selv om det ikke finns noe direkte krav om kvenske kommunenavn i lovverket, så sier paragraf 11 i stedsnavnloven at «Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn», sier seniorrådgiveren, og legger til:

– Så hvis for eksempel ei bygd har et vedtatt kvensk navn, og det norske navnet på bygda brukes som norsk kommunenavn på samme kommune, så kan stadnamnlova her tolkes dit hen at kommunen bør ta i bruk det kvenske navnet som kommunenavn slik som det har blitt gjort med det norske navnet, sier Eriksen.

For Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet sitt vedkommende, så er det to stedsnavn i institusjonsnavnet. Både Tromsø og Norge er opplest og vedtatt også på kvensk (Tromssa ja Norja), og er dessuten å finne på skilt ved henholdsvis innfarten til Tromsø by og ved riksgrensepassasjer i nord.

Les også: Endelig kvensk på riksgrenseskilt

Fastsettes av Kongen

I den videre korrespondansen med rektor Dag Rune Olsen, spør vi om han vil si at UiT bryter noen lover eller regler, dersom universitetet vedtar et kvensk navn i tillegg til norsk og samisk.

– Slik jeg forstår loven har ikke institusjonen selv anledning til å vedta navn; navnet gis av Kongen i Statsråd. Men vi kan naturligvis vedta hvilke oversettelser vi ønsker å bruke, men det blir altså noen annet, sier han.

Rektoren viser til at dette er regulert i Lov om universiteter og høyskoler (UH-loven) § 7-2 om Beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn. UH-loven omtaler verken samisk eller kvensk navn, slik stedsnavnloven gjør, men sier at:

«Kongen fastsetter navn for statlige universiteter og høyskoler. Private universiteter og høyskoler fastsetter selv sitt navn. Universiteters og høyskolers egennavn skal beskrive hvilken institusjonskategori institusjonen tilhører. Institusjonens egennavn skal registreres i Enhetsregisteret.»

Ved et søk i enhetsregisteret er det bare det norske navnet på universitetet som synes.

Innfartsåren til Tromssa/Tromsø er skiltet på tre språk. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Prosessen rundt det norske navnet framkommer i tidligere rektor Jarle Aarbakkes «memoarer.» På side 33 kan en lese at det var statsråden som i 2013 foreslo navnet «UiT Norges arktiske universitet», og at UiT og Aarbakke den gangen fikk to minutters betenkingstid, hvorpå de gikk med på forslaget.

Kan oppfordre statsråden

Når Ruijan Kaiku spør Dag Rune Olsen om han vil si at UiT har anledning til å vedta et kvensk navn, dersom viljen er til stede, og selv om de ikke nødvendigvis er forpliktet til det, svarer han slik:

– Universitetsstyret kan naturligvis fatte vedtak om å oppfordre statsråden til å fremme forslag for Kongen i Statsråd, sier rektoren.