«Ren finsk» fins ikke

Den som ikke kjenner finske dialekter eller språkhistorie, vil tro at kvenske ord som klinger litt skandinavisk, er dårlig språk eller norske låneord. Men slik er det absolutt ikke.

Det såkalte «ren finsk» er en illusjon.  Finske dialekter er fulle av låneord. Også det språket, som i den kvenske diskusjonen ofte kalles for «riksfinsk» eller «standardfinsk», er sterkt påvirket av andre språk. Språk lever jo ikke i et vakum. For noen år siden kom boka Suomi – murre – suomi (Gummerus 2009) ut. Boka inneholder nesten 10 000 ord og 800 setninger fra finske dialekter. Forfatterne har funnet disse arkivene til Universitetet i Helsinki,  Institutet för de innhemska språken og dialektlitteratur.

Boka er en humoristisk reisehåndbok med ordlister slik at den som reiser rundt i landet skal kunne forstå hva de innfødte sier og snakker om. Vi besøker landsdelene Karjala (Karelen), Stadi (Helsinki), Turku (Åbo), Tampere (Tammerfors), Savo (Savolaks), Pohjanmaa (Österbotten), Oulu (Uleåborg) og Lappi (Lappland).Forfatterne Riikka Tervonen og Mikko T. Virtanen påpeker om at selv om det ikke fins noe felles savo-dialekt eller lapplands-dialekt, er visse dialekttrekk viktige identitetsmarkører. For eksempel er det å kunne snakke «stadi» et veldig viktig symbol for Helsinki-identiteten.

Finsk er full av låneord
Svært mye av det vi finner i boka kunne like godt stå i en kvensk ordbok og parlør.
Du trenger ikke engang å åpne boka for å se likheten. Disse eksemplene på finsk språk kan du lese i bakomslaget:
– Lähemäkö hantlamhan? (Lappland) (Skal vi dra og handle?)
– Voit sä londii huntin? (Stadi) (Kan du låne en hundrings?)
– Sopik tää kellanen pluussi mul? (Åbo) (Passer denne gule blusen til meg?)
– Fölijääkkö sä?  (Österbotten) (Følger du med?)
Hvorfor i all verden skulle vi mobbe kvener eller norskfinner for at de snakker på samme måten som godtfolk i Helsinki eller Turku?
Finsk har lånt fra svensk i hundrevis av år. Mer enn halvparten av låneordene i finsk er kommet fra svensk eller via svensk. Det er ca fire tusen svenske låneord i finsk, og de eldste stammer fra vikingtida, 800-tallet. Baltiske,  germanske og slaviske låneord er enda eldre. For eksempel kommer ‘perkele’ fra baltisk ‘perkunas’ som var tordenguden.
Alle låner ord fra andre språk. Det er urimelig og urettferdig å kreve at kvener ikke skulle bruke de gamle låneordene som fins i finsk,  eller låne nye ord fra norsk.
Vi må også huske at det kom mange kvener og norskfinner til Norge på 1700- og 1800-tallet. Da var det finske språket ganske annerledes enn den moderne finsk. Og mange oppfinnelser som for eksempel  ‘telefuuni’ og ‘elektrisiteetti’   kom først senere. De finske ordene ‘puhelin’ og ‘sähk’ ble laget først på 1900-tallet. ‘Plastiikka’ og ‘reklaami’ er også nye oppfinnelser, og og det var først etter krigen at man laget egne finske ord for dem, ‘muovi’ og ‘mainos’. De «norske» låneordene i kvensk kan altså like godt være gamle svenske låneord som kvenene allerede hadde i språket. Mange av de samme ordene brukes den dag i dag på finsk, særlig på kysten, der den svenske påvirkningen er sterkest, men også for eksempel lenger inn i landet, som i Tampere.

Den nenvte boka vrimler av eksempler av finsk språk som like godt kunne vært kvensk. Se her:

Tampereen murre  (-  kvensk)
hantuuki – hantuuki
jelppiä – auttaat
kakko – kakko
konki – kangi
plokata – plokata
rensseli – ranseli
tuuki – tuuki
vekslata – vaihtaat
vylli – fylli
vunteerata – hunteerata
Hjemme hos tampere-boerne har de  møbler som «karteroopi» og  «komuuti» ja gjestene er blitt «trahtert».

Pohjanmaan murre   (- kvensk)
fiini – fiini
flinkki – seppä
friski – tervet
kaffeli – kahveli
kaffifati – kaffifati
knappi  – knappi
olla följys – seurata
ploosata – puhalella, puhalttaat, tuula
siikata – kattoot
tyyrätä – tyyrätä
viisata – näyttäät
väsky – väsky
På Østerbotten dyrker man « rööpöttereitä» i «krekooli» ( < svensk: trädgård, altså i hagen).

Oulun murre  (- kvensk)
akuraati – tarkka
avviisi – aviisi
färski – veres
kahaveli – kaffeli
kartiini – kartiini
klaarata – klaarata
klaari – klaari
kuukata – kokata
kööki – kööki
lööki – lööki
matrassi – matrassi
nötteri – nötteri
oorninki – oorninki
peltti – vyö
piili – piili
pottu – pottu
preivi – preivi
tänäpänä – tääpänä
räknätä – räknätä
sortteerata – sortteerata
tiima – tiima
tormi – tormi
veres – veres
väävistooli – väävi

Det som man i Østerbotten kaller for krekooli, heter «rekooli» i Oulu.

Ord som andre ikke forstår

Det finske språket – som de fleste språk – har svært mange ord som er kjent bare innen et dialektområde, og som folk fra andre dialekteområder oppfatter annerledes.  Det er lange tradisjoner   å fleipe med andres dialekter og kranlge om ordenes betydning, også i Finland.For eksempel «huilata» som betyr ‘å flyte,  gå raskt’  i Nord-Finland, men som betyr ‘å hvile’ lenger sør! Du kan tenke deg at det blir forvirring når en søring går tur med folk fra nord, og vil «huilata»!

I Tampere betyr «porata» å gråte, mens i andre dialekter betyr det ‘å bore’.
I Turku og Nord-Finland betyr «viskata» eller «viskutella»  ‘å hviske’, mens i sør-øst betyr det ‘å kaste’.  Adjektivet «tuima» betyr ‘uten salt’ et sted og andre steder betyr det ‘for salt’.  Nordfinske dialekter har mange regionale låneord fra svensk, som man ikke skjønner i øst, mens karelske dialekter har låneord fra russisk , som man ikke kjenner lenger vest osv.
«Raritetene» i kvensk finnes i finske dialekter
Svært mange som snakker negativt om kvensk nevner dentalspiranten đ – som i engelsk th – som enten stemples som feil eller kunstig eller som samisk påvirkning hos folk i Børselv.

Du trenger ikke mer enn google på ordet «dentaalispirantti» så finner du nok informasjon til å holde et lite foredrag, og i hvert fall til å forstå at denne lyden eksisterte i  finske dialekter fram til 1500-1600-tallet. Da begynte de lærde å utvikle finsk til skriftsspråk, men de visste ikke hvordan å skrive akkurat den lyden.  De brukte vekselvis d og dh, som de lånte fra svensk. Senere ble det skrevet som d – men ingen kunne uttale det! Når man møtte bokstav d i en tekst, ble det uttalt enten som t, l, j eller r – eller bare utelatt.

Det har tatt mange hundre år for finlendere å lære den nye d-lyden. Noen kan ikke uttale d fremdeles. Dentalspiranten var i bruk lengst i Rauma, og forsvant der først for ca 100 år siden.

Bare noen steder er den urgamle finsk-ugriske dentalspiranten beholdt i tale  – for eksempel hos kvener i Børselv.

Andre «rariteter» som en dragning av vokalene i inne i et ord, kjenner i vi fra Østerbotten, og noe som heter spesialgeminasjon finner vi både i øst (de østlige savolaks-dialektene, for eksempel i Rääkkylä) og vest (i Turku og  sørvestlige dialekter)  i finske dialekter.  Det er finsk skolevesen og  finske YLE sin språkpolitikk som er de rare! Der skal man ikke bruke eller høre dialekter. Derfor er det ikke så rart at vi får et skjevt inntrykk av det finske språket.

Konklusjon
Mennesker som ikke kjenner til finske dialekter, kan lett ta feil og både tro og påstå at kvensk språk er feil eller et konstruert språk. De  aller fleste trekk i kvensk  fins jo i finske  dialekter. Hvis du skaffer deg kunnskaper om finske dialekter vil du få en dypere forståelse for kvensk språk – og omvendt: Med å lære deg kvensk lærer du også mer om finsk.

Kvensk-finsk versjon:  https://ruijan-kaiku.no/puhdas-suomi-on-pelkkaa-legendaa/

 

Kommentar skrevet av Liisa Koivulehto