Resolusjoner fra Landsmøte i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto

 

Landsmøte i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF – RK) 14. og 15. april vedtok tre resolusjoner.

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto
Landsmøte i Alta. 15.04.2018

Resolusjon – Satsing på kvensk teater

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF – RK) har i møte med Hålogaland Teater (HT) bedt om at HT som landsdelsteater synliggjør den kvenske kulturen og den kvenske historien gjennom sine produksjoner. NKF – RK har også kommet med innspill på hvordan det kan gjøres gjennom å samarbeide med aktive kvenske kunstnere.

Landsmøtet i NKF – RK ber om at HT følger opp saka.

Miljøer i Nord-Troms har satt i gang arbeid med å få etablert et profesjonelt kvensk teater med nasjonal status.

Kvensk kultur og språk er sterkt truet etter lang tids fornorskning. Et kvensk teater vil tilby regionale og nasjonale kulturproduksjoner, som vil bidra til økt kunnskap om kulturen og språket.

Kventeateret vil også forsterke den kvenske minoritetens stemme inn i den offentlige debatten.

Landsmøtet i NKF – RK ber om at regionale og sentrale myndigheter bevilger midler slik at et profesjonelt kvensk teater kan realiseres.

 

Resolusjon – Kulturminner

I statsråd 2. mars 2018 la regjeringa fram forslag til endring i kulturminneloven. Det blir foreslått at samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre, vil være automatisk fredet. Et enstemmig Sameting har vedtatt at den faste fredningsgrensen må gjelde både for samiske og kvenske kulturminner. Finnmark fylkeskommune har bedt om det samme og Troms Fylkeskommune har det som et mål i sin handlingsplan for kvensk språk og kultur.

Landsmøtet i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF – RK) gjentar med dette vårt krav om at lovendringen også må gjelde kvenske kulturminner – at også kvenske kulturminner må ha 1917 som grense for automatisk fredning. Fornorskningspresset – særlig etter opprettelsen av de statlige skoleinternatene fra 1905 og konsekvensene av den andre verdenskrig, hvor våre bygder og byer ble lagt i ruiner – har medført et enormt kulturelt tap for det kvenske folket. Også disse forholdene tilsier at en fredningsgrense må legges til denne perioden. En felles samisk-kvensk fredningsgrense er det eneste hensiktsmessige for å kunne ivareta kulturarven i nord, våre folks unike historie på Nordkalotten og historien om samhandlingen og samarbeidet mellom våre folk gjennom århundrene.

Nåværende statsråd Elvestuen tok i 2015 som stortingsrepresentant opp behovet for styrket fredningsvern for kvenske kulturminner i et skriftlig spørsmål til daværende statsråd Sundtoft. Derfor er det spesielt skuffende at Elvestuen, nå som statsråd, ikke følger opp det som han som stortingsrepresentant var opptatt av. NKF – RK henstiller nå til Kultur- og familiekomiteen hvor saken er til behandling og til Stortinget som til syvende og sist skal behandle saka, om å føye til «og kvenske» i forslaget til lovendring i kulturminneloven.

Se også: https://dagens.klassekampen.no/2018-03-28/utvisket-kulturhistorie

Resolusjon – Forskning på kvensk historie og kultur

Det kvenske folket har hatt tilhold på Nordkalotten i uminnelige tider og har spilt en betydelig rolle i byggingen av landsdelen. De norske kvenene hører til i Norge, og Norge er også kvenenes land.

Det er imidlertid lite faktabasert kunnskap om kvensk historie og kultur i skoleverket, i nasjonale media og i det offisielle Norge. En viktig årsak til dette er at forskningen på området har vært nedprioritert. Landsmøtet i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF – RK) krever derfor at det nå stilles tilstrekkelige midler og ressurser til rådighet for forskning på kvensk historie og kultur.