Nord-Troms Videregående skole er ressursole i kvensk, finsk og samisk. (Foto: Privat)
Nord-Troms videregående skole gjør seg klar til nye kull kvenskelever.
Heidi Nilim Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Nord-Troms videregående skole har vært ressursskole for samisk og finsk i flere år. I Troms fylkets handlingsplan for kvensk språk og kultur for perioden 2017-2020 er et av tiltakene at videregående skolen som har base i Nordreisa også skal være ressursskole for kvenskopplæringen i Troms.
– Som ressursskole er det viktig for oss å både bevare kulturarven fra den kvenske innvandringa, og også bidra til å revitalisere kvensk som språk. Vi samarbeider med skoleeier om å gi kvensk en ny vår; og dette er noe som finsk/kvensk-lærer er tett med på, samt undertegnede og Fylkeskoordinator for samisk og kvensk, forteller Tina Pedersen Lambela, avdelingsleder ved språk- og samfunnsfag ved Nord-Troms videregående skole.
Få kvenskelever
Hun kan fortelle at elevene som har valgt finsk eller kvensk i Nord-Troms er en liten gruppe.
– I år har vi 4 elever over 3 trinn, både på yrkesfag og studiespesialiseringsfag, som har opplæring i finsk. Det har ennå ikke vært elever som har hatt kvensk i begynneropplæringa si som har begynt hos oss, men når de kommer, realistisk sett om 2-3 år, så er vi beredde til å tilby kvenskopplæring som vi plikter, forsikrer Pedersen Lambela.
Velger heller fremmedspråk
Ressursskolen forteller at de informerer alle VG1-elever som tar studiespesialiserende fag om mulighetene til å velge finsk/kvensk som andrespråk under et informasjonsmøte. Foreldrene til Vg1-elevene informeres også om språkvalg for elevene på et tidlig foreldremøte i august-september. Hvordan elevene blir informerte i 10.klasse om mulighetene til å fortsette med finsk/kvensk vet skolen for lite om til å uttale seg om.
– Ofte ser vi at de som har hatt finsk/kvensk på ungdomsskolen, velger bort finsk/kvensk ved starten av vg1-året sitt. Enten er det YF-elever som ikke ønsker å fortsette med språkopplæring, eller det er elever på SF som velger seg et annet fremmedspråk, det vil si at de velger bort finsk/kvensk, forteller avdelingslederen.
Stabil lærersituasjon
Videre forteller hun at lærersituasjonen for kvensk/finsk ved skolen er stabil.
– Men jevnt over er det flere rent finskspråklige lærere å finne enn reine kvensklærere, noe som henger sammen med muligheta til å studere kvensk på høyere utdanning. Det er et smalt tilbud, sier Tina Pedersen Lambela.
Ønsker nordisk samarbeid
Ressursskolen har flere konkrete tiltak de jobber kontinuerlig med for å styrke den kvenske satsingen. Blant annet løfter de frem den kvenske kulturarven i skolen ved ha fokus på regionens historie i opplæringa. Skolen markerer gså Kvenfolkets dag på lik linje med Samefolkets dag. En har osgå samarbeid med Halti kvenkultursenter og Nord-Troms museum der det er naturlig. De har også hatt skoleprosjekter der de har løfta frem de kvenske stedsnavna i regionen. Skolen jobber også for å styrke samarbeidet med utenlandske aktører.
– Vi ønsker å ha nordisk samarbeid med språksamlinger, og i årene før korona var vi med alle finskelevene på studietur til Finland, både til Helsinki og Tornedalen. Nå snuser vi på å fokusere enda mer på samarbeid med svensk side om meänkieli, men korona har satt en stopper for samlinger så langt, forklarer Pedersen Lambela.
