Leder Jan Daleng i midten, Alf E. Hansen til venstre. Vi håper at Hallstein Guthu syns det er greit å være med på dette bildet, han er jo tross alt kvensk arkitekt og har sånn sett en del med saken å gjøre. (Foto: Arne Hauge)
Folkene i NKF holdt ord og hanket inn solid forsterkning til sitt kulturminneutvalg.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det var i juli i år at vi fikk hyggelige signaler fra Kulturminneutvalget i Norske kveners forbund. De jobber i hovedsak med materiell kvensk kulturarv, altså gamle bygg, vippebrønner og andre håndfaste saker, og heter formelt «Kulturminne-, historie og stedsnavnutvalget.»
Til høsten en gang, lød signalet, skulle duoen bli kvartett. Fra leder Jan Daleng og medlem Alf E. Hansen, til dobbelt gasspådrag i form av et lag på fire. Om vi trykket riktig på kalkulatoren. Her og nå kan vi røpe de nye navnene, dette fordi vi har hørt med lederen:
– Jeg ble forespurt av NKF om jeg kunne fortsette som leder og har takket ja. Videre har jeg forespurt Unni Elisabet Huru og Henrik Madsen om deltakelse i utvalget. Begge har takket ja. Og Alf Einar Hansen har takket ja til å fortsette i utvalget, sier Daleng.
Takket ja begge. Unni Elisabeth Huru og Henrik Madsen. (Foto: Arne Hauge)
Der har vi det. Madsen er kjent fra Kvenungdommen, Huru er kjent for sin usedvanlig utadrettete og skriftliggjorte ståpå-vilje for kvensaken da hun satt i forbundsstyret. Det lover godt for Kulturminneutvalgets videre synlighet, må det være lov å anta. Hva hetet det – no pressure? Uansett, tilbake til et aldri så lite forbehold fra lederhold:
– Vi har ennå ikke rukket å ha konstituerende møte i det nye Kulturminne-, historie og stedsnavnutvalget. Vi regner med å ha et konstituerende møte i løpet av høsten og kommer tilbake til det etter hvert, kan Daleng opplyse. Til spørsmål om et par eksempler på sysler nå i 2024, sier han følgende:
– Utvalget har tidligere i år bidratt ved høringer av Riksantikvarens bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljøer, håndverksstrategi og kystens kulturmiljøer. Ellers har sommerhalvåret for de fleste av oss gått med til arbeid i «felt».
Hva med overskriften i saken vår, har vi dekning for den? Dersom vi spør utvalgsmedlem Hansen, så er svaret ja. Han holdt et smått dramatisk foredrag under årets Kipparifestival – hvor han ga kvenfolket klar beskjed om å kulturminne-skjerpe seg – før han ved ankomst hjemmeadresse i nordre del av Vestland fant flere spennende og relevante spor etter tapt kvensk tid.
– I vår nye region her i Romsdal, er det en sterkt økende forståelse og aksept for den innflytelse som svenske/kvener har hatt også her. De bygningsmessige spor er mange og klare. En bauta over de første bureisere på Hauknes i Hustadvika skal få ny og bedre plassering i Elnesvågen sentrum med det første. De kom hit i 1336, kan Hansen fortelle i sin betraktning fra «felt.»
– På folkemunne sies det at en stor del av dagens befolkning kanskje egentlig er svenske, sier han videre.
– Som nestleder av det lokale sogelaget, bruker jeg den arenaen til å markedsføre det kvenske, kan han til slutt love. Sogelag, må vite, betyr det samme som historielag bare på nynorsk.
Da gjenstår det å utfordre Hansen på flere opplysninger knyttet til svenske/kvener. I mellomtiden, og dersom du av uvisse grunner føler for å gro noen flere grå hår, så kan du tygge på hans velmente kulturminne-advarsel her:
