Inger Birkelund, Julia Sofie Sørum Bjørklund, Egil Sundelin og Kristin Mellem delte sine sterke og rørende historier med Sannhetskommisjonen og Paaskivikkopublikum lørdag. Kuva: Heidi Nilima Monsen
Inger Birkelund, Julia Sofie Sørum Bjørklund, Egil Sundelin og Kristin Mellem delte sine sterke og rørende historier med Sannhetskommisjonen og Paaskivikkopublikum lørdag.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Inger Birkelund forteller om tre livshendelser som har vekket hennes kvenske engasjement. Det ene var å bli bestemor.
–Da jeg sto med barnebarnet i armene for aller første gang ble ansvaret med å bringe det kvenske videre veldig tydelig for meg. Stoltheta kom veldig sterkt i meg da, forteller Birkelund, som var en av fire såkalte tidsvitner som fortalte hvordan fornorskingen har virket inn på dem. Dette skjedde under kommisjonsleder Dagfinn Høybråtens besøk under Paaskiviikko sist lørdag.
–Det andre var da jeg jobbet på Paaskifestivalen for noen år siden. Jeg hadde jobbet nesten døgnet rundt med festivalen, og så kommer avisa Nordlys med et oppslag om at dette var en kvenfestival nesten uten kvener. Da lurte jeg på hvorfor jeg ikke ble sett. Var jeg usynlig? Det vekket mitt engasjement, og det er jeg glad for i dag. Den tredje hendelsen var på en Paaskifestival noen år senere. Jeg hadde fått låne en kvendrakt, og ei ung jente kom bort til meg, strøk på det fine stoffet og sa: «Inger, æ e også kven», fortalte Birkelund med tårer i øynene.
Sjokkert over uvitenhet
Julia Sofie Sørum Bjørklund fortalte litt om hennes kvenske bakgrunn fra Storfjord, og sjokket hun fikk da hun begynte på skole i Tromsø og de hun møtte ikke kjente noe til kvener og den kvenske kulturen. Dette inspirerte henne til å skrive sangen «Koti oon ilman juritta» (Et hjem uten røtter).
Hun opplevde det som veldig urettferdig at de på skolen lærte mye om samisk kultur, mens det kvenske knapt ble nevnt i en bisetning: «Ja, og så har vi noe som heter kvener», ble det sagt i skolesammenheng, fortalte hun.
«Der kommer kvænan i fra Skallelv»
Egil Sundelin skildret oppveksten i den lille isolerte kvenbygda Skallelv i Øst-Finnmark.
– Det var et trygt kvensk samfunn, og jeg lærte å være trygg i den kvenske kulturen og jeg lærte språket. Jeg opplevde ikke noe diskriminering av det kvenske i Skallelv under oppveksten, men da vi kom til byen (Vadsø) og skulle gå i 17-maitog, så ble vi Skallelv-kvenene henvist helt bakerst i toget, og de sa: «Der kommer kvænan i fra Skallelv», og det ble tydelig ment i negativ betydning, forteller han.
–Da jeg begynte å engasjere meg i kvensaken i organsisasjonsliv, merket jeg at det var forskjell på kvener og andre i politiske sammenhenger. Det har ikke alltid vært like lett å være kven. Både i forhold til indivduelle forhold, men også mer strukturelle som for eksempel fortielse, samt utestengelse fra media, forteller han.
Sundelin minnes tilbake til da man ble nektet å få innlegg i bladet Finnmarken fordi man var kven, og at kvenene av NRK bla betegnet som bastarder.
–Jeg har vært politisk aktiv i 50 år, og opplevd forslag om at jeg skulle bli nektet taletid når jeg ville ta opp kvenske saker på møter i Finnmark Arbeiderparti. Det var sterkt, sier han.
Flerkulturell
Kristin Mellem fortalte at hun anser seg selv for å være kven. Hun anser også seg selv for å være sjøsame. Og selvfølgelig norsk. Men også litt skogfinne.
– Jeg har en dyp kjærlighet til alle disse kulturene, og jeg har jobbet med de alle innen musikk. I min familie er det også litt avhengig av hvem man spør, hvilken identitet man har. Og sånn er det nok i mange familier, forteller hun.
Likestilling
– Nå når Sannhetskommisjonen og Stortinget nå faktisk likestiller det samiske og kvenske gjennom dette kommisjonsarbeidet, i alle fall i navnet, så tenker jeg at det betyr mer enn vi forstår. Det betyr kolossalt mye. Så får vi se hvordan det blir i praksis, sier hun.
Mellem fortalte om da hun var på et seminar på UIT om Sannhetskommisjonen. Invitasjonen til dette var kun markedsført med samisk flagg, ikke det kvenske, og under seminaret så hadde innlederne kun fokus på det samiske. Det kvenske ble ikke snakket om.
– Hvorfor er det kvenske så usynlig? Hvorfor er det slik at ungene her i området knapt vet at de er kvener? undrer hun og trakk fram helseundersøkelsen fra åttitallet som viser at over 25% av innbyggerne i Nord-Troms og Finnmark regnet seg som kvener.
Framtidsdrøm for det kvenske
Mellems framtidsdrøm er at Kongen ved en høvelig anledning vil si at Norge er tuftet på landet til tre folk; det norske, det samiske og det kvenske. Samtidig ønsker hun at kvenske forkjempere som for eksempel Reidun Mellem, Bjørnar Seppola og Terje Aronsen skal få Kongens fortjeneste medalje. Og at man får et nasjonalt kvensk teater, kvenske musikere og ulike kvenske stillinger.
– Jeg vil at det skal brukes penger på kvenkulturen og kvensk språk sa hun.
Se hele tidsvitnesamtalen i videosnutten under:
