Roser skolen for å dyrke poteten: «Viktig å lære om det å berge seg selv»

Eyolv Åge Holm er glad for at Børselv skole og Kvensk institutt bidrar til å holde, hva skal vi si, poteten varm. Egentlig skulle Kjetil Sørensen også være med på bildet, men han fikk en plutselig telefon og måtte av sted før vi rakk. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

«Det er lett. Og så slipper man å klippe plenen der man lager potetland.» Ruijan Kaiku snakker med noen som midt i tjukkeste kvenland har potet som hobby og matauk.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Kjetil Sørensen og Eyolv Holm bor begge i Børselv, de er begge fedre for barn på den lokale skolen, og står begge oppført i styre og drift i en nokså nyregistrert virksomhet ved navn Kystpoteten AS. Så da barn og unge holdt sin store potetfest ved Kvensk institutt i oktober i år, var Eyolv og Kjetil med på moroa.

Faktisk dyrker de begge poteter hjemme, så vi nyttet høvet og tok en prat med karene, om potet og skole og om Kvensk institutt.

Lærte som barn

– Dyrkingen hjemme er en hobby som sørger for at vi har poteter nok for hele året. Slipper å kjøpe den på butikken, og det er en hovedmotivasjon ved å dyrke den selv, sier Sørensen. Han er snart ferdigutdannet sykepleier og driver enn tannklinikk i kommunesenteret Lakselv. Og så dyrker han egne økologiske poteter på fritiden om sommeren. At ungene ved Børselv skole lærer om poteten, syns han er helt på sin plass.

Les mer her: Avrundet sesongen med kjempegod potetfest

– Ja, det syns jeg er veldig bra. Lærte selv om det å sette potet da jeg var barn. Man så kanskje ikke nytten av det da, men den ser man i dag, sier han.

Noe Holm sier seg enig i. Potetprosjektet, inkludert festens pannelapskaus og andre godsaker, får høy karakter. Det første møtet med kvensk språk for opptil flere av ungene og et flott tiltak:

Fikk mange kilo

– Ungene lærer det også enklere på skolen enn hjemme. Det er også viktig å lære litt om å berge seg selv. Det er ikke gitt at man finner mat i butikken hele tiden, sier barnefaren, som foruten kvensk språk og kultur, også anser evnen til samarbeid som noe av det nyttigste ungene får med seg fra prosjektet. Det pluss håndfast resultat i form av chips og annet laget av en egenprodusert rotknoll. Holm er fra Sarpsborg, men har etter ti år i Tromsø bosatt seg i Børselv, det var i 2019 og han sier at de trives svært godt.

Sørensen anbefaler poteten som hobby og matauk. Han sier den er veldig enkel å få til. Noen få dagers arbeid, oppfordrer han, gir fort  poteter nok for et helte familie-år. På landet sitt, 20 ganger 5 meter, fikk han i år ut rundt 170 kilo.

– Frosten er en bekymring, samtidig som det sies at potetene vokser aller mest når høstmørket kommer. Så det er en balansegang, bekrefter han.

Instituttet bra for bygda

Festen fant sted på Kvensk institutt, et særegent utformet bygg som preger «down-town» Børselv. Et givende bygg for bygda, kan Sørensen bekrefte idet vi spør.

– Jeg tenker at det er viktig. Det er et flott bygg som man i tillegg får bruke til andre ting. Og så gir det flere arbeidsplasser i bygda, i tillegg til masse kompetanse.

– Kanskje det er behov for flere sånn bygg på andre plasser?

– Det er i hvert fall veldig fint for bygda Børselv, så at små samfunn har denne typen senter, det tror jeg er bra, sier han. Også potet-kollega Holm understreker hvor viktig senteret er for å ta vare på det kvenske språket. Senteret, sier han, er rett og slett med på å bevare det kvenske språket og kulturen.

En flekk i hagen

– Og med på å få det kvenske mer fram i lyset. Når jeg snakker med folk hjemme i Sarpsborg og sier at jeg bor i kvenland, så aner ikke de hva en kven er.

– Vi må snakke mer om festens midtpunkt. Når begynte du Eyolv å dyrke potet?

– Jeg begynte med det da vi bodde utenfor Tromsø. Hadde en liten flekk i hagen. Så at det funket, og fortsatte. Det er lite arbeid som gir ren mat, verken gjødslet eller behandlet.

– Anbefaler også du det for andre?

– Ja, så absolutt. Det er lett og matnyttig, og så slipper man å klippe plenen der man lager potetland.

Til spørsmål om det ble mye potet i år, mistenker vi at Holm snakket oss rundt. I stedet for konkrete kilo, fikk vi nemlig lære om «den dummeste bonden.»  Visstnok han eller hun som får den største poteten. Pussig nok.

– Jeg ble ikke den dummeste bonden i år, men jeg var vel kanskje det i fjor, sier Holm, han dyrker beate og mandel, men er mindre opptatt av sorten så lenge det gror.

Som vi lett kan lese mellom linjene i vår hyggelige prat med Holm og Sørensen; det fins også meget sterke kvenske revitaliserings-argumenter for at skolen i Børselv må bestå.