Fra arkivet, perjantainal fredag 6. syyskuuta/september 1996.

 

To ganger i året, palmesøndag og på seinsommeren, er det friluftsgudstjeneste ved det gamle kirkestedet Rounala, fem og en halv kilometer fra Saarikoski. Kirka som stod her, kan ha vært bygd så tidlig som i 1530.

Fra arkivet: Tekst og bilder Tore Figenschau

Ifølge tradisjonen var det tre samiske brødre som fikk kirka bygd, Jakon Oieti, Qmma og Eira. De hadde gått over til kristendommen fordi den var greiere med bare en gud. I samisk religion var det mange guder å ofre til om man skulle lykkes med jakt og fiske.
Å bygge en gamme var ikke godt nok: kirka skulle bygges av tømmer. Det falt i den yngste brorens lodd å dra til Norge for å studere byggeskikken. Men ettersom det varte og rakk før han vendte tilbake, fikk de to andre brødre bygd kirka, ved hjelp av en prest som hette Mikael.

Drukna
Vinteren etter kom en ensom same kjørende over fjellet fra Norge. I en pulk hadde han med seg liket av Eira, som hadde drukna underveis. Eira skulle bli den første av de rundt 30 personene som ble begravd ved Rounala. Ifølge skikken ble han svøpt i reinskinn og begravd i en pulk.

Norsk skatteland
Rounala kommer trolig av det norske Ravnholt. Samene som bodde her, holdt til ved Lyngenfjorden om sommeren, og Ravnholt var norsk skatteland. På samisk og finsk kan navnet ha blitt til Rounala. Skatteinnkrevinga ble trolig administrert av kirka på Tromsøya, som Håkon Håkonson fikk bygd, og som lå direkte under kongen.
For svenskekongen var kolonisering av det som i dag er Nordbotten og finsk Lappland et viktig ledd i anstrengelsene for å skape en sterk svensk nasjonalstat. Det hadde vært handel i stort omfang med skinn og fisk i dette området allerede på 1300-tallet. Handelen ble ivaretatt av birkarlene, som og så fungerte som fogder med rett til å kreve inn skatt. Grensene var uklare, og samene i dette området måtte ofte betale skatt til flere fogder.
Byttehandelen mellom samene og birkarlene foregikk på markedene, som senere ble viktig for spredning av kristendommen.

Svensk dominans
De første kirkene ble da også bygd ved disse markedsplassene i begynnelsen av 1600-tallet. Svenskekongen Karl DC så hvordan danskene befestet sin stilling langs Ishavskysten, og Karl DC, som mente at dette området hørte Sverige til, fikk bygd kirker bl.a. i Varanger, Enontekio (nåværende Markkina), Jukkasjårvi og Arvidsjaur. Den svenske dominansen ble sterkere og sterkere, og siste året det ble betalt skatt til Norge, var etter det man kjenner til, 1577.

Allerede i 1530
Akkurat når Rounala kirke ble bygd, er usikkert, men man mener den ble bygd et par tiår tidligere. Presten Erik Lambela, den siste svenske presten i Enontekio, hevder at kirka ble bygd i 1530. Tømmeret til kirka ble henta fra Norge, kan hende fra Signaldalen eller Kitdalen i Troms.
I begynnelsen var Rounala et viktig stoppested på vegen mellom Lyngenfjorden og Tomeå. Men etter at kirka i Enontekio ble bygd i 1607, fikk Rounala etter hvert mindre og mindre betydning, og forfallet satte inn.

Solgt
11796 ble det som var igjen av den, solgt for fire riksdaler til borgerskapet i Torneå. Samesønnen og presten Johannes Sirma kjempa for å få kirka restaurert, men anstrengelsene var fånyttes. Den gamle kirka ble revet og flytta til bredden av Konkama elv ved Latinaniva, ovenfor Saarikoski, og ble brukt til kvilestue for reisende til og fra Skibotn. Etter hvert fikk bygninga en sørgelig skjebne: Litt etter litt ble tømmeret revet løst, og brukt til brensel av folk som overnatta her vinterstid, og til slutt forsvant hele bygninga. Ei dør fra kirka skulle befinne seg på et uthus i Kuttainen, framgår det av en beskrivelse av ei reise fra Uppsala til Norge, datert 30. juni 1800, og ført i pennen av fil. mag Johan Er. Forstrom.

Minnesmerke
Amanuensis Eskil Olsson ved museet for nordiske fornsaker foretok i 1915 en undersøkelse ved Rounala. Han oppgir at grunnsteinene til kirka fremdeles fantes, og ut fra dem kunne han slutte at kirka har vært 6,8 meter lang og 5 meter brei. Plasseringa har vært rett øst-vest. På sør- og østsida av kirka var kirkegården, 12 ganger 15 meter.
1 1914 ble det under ledelse av landshøvding Oscar von Sydow reist et minnesmerke på stedet. Det består av ei 3,5 meter høg konisk røys av naturstein kronet med et 1,1 meter høgt granittkors. Korset har en inskripsjon som på finsk, svensk og samisk forteller at dette er stedet hvor Rounala gamle kirke stod.
I 1960 ble det reist en torvgamme like ved minnesmerket, og over myrene er det lagt planker på stien fra Saarikoski.

Friluftsgudstjenester
I dag holdes det friluftsgudstjenester ved Rounala to ganger i året, palmesøndag og en gang på sein-sommeren. Kyrkoherde Jan-Erik Eriksson i Karesuando forsamling har holdt tre gudstjenester her tidligere, og opplyser at deltakelsen er størst på våren. Det henger sann synligvis sammen med at man da kan kjøre til det gamle kirkestedet med snøscooter. På det meste har over 80 deltatt i gudstjenesten, mens det i fjor sommer bare var to. I år var 12 personer med på guds tjenesten.

Kilder: Sigurd Edlert, Oddvar Ørnebakk