Denne saken ble først publisert i Ruijan Kaiku nr 1, 1998 -og gir et blikk på hvordan det ble jobbet med kvenske saker for 20 år siden:


Norske Kveners Forbund skal prioritere arbeidet på tre områder: Politisk aksept, språk og kultur. I praktisk arbeid betyr dette bl.a. oppfølging av norsk ratifikasjon av Europarådets minoritetskonvensjon og sikre utgivelsen av Ruijan Kaiku.

Liisa Koivulehto

Rammekonvensjon

37 europeiske stater har ratifisert rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Femten stater har undertegnet konvensjonen, og nå står Norge på tur. I  Norge vil konvensjonen etter forslaget omfatte samer, kvener, sigøynere, tatere og jøder. Staten forplikter seg til bl.a. å sette inn tiltak mot diskriminering, legge aktivt til rette for bevaring og utvikling av språk, religion, kultur og identitet. Retten til å bruke minoritetsspråket i media, forvaltningsorganer og skoleverket er også en del av avtalen. I denne forbindelse er det laget et forslag til en stortingsproposisjon, som nå er på høringsrunde. Kvenforbundet skal, som andre høringsinstanser, gi sin uttalelse inntil 23. februar (1998).

Skogfinnene er ikke nevnt i det hele tatt. Det er mulig at representantene fra Finnskogen skal selv uttale seg om saken, eller at de res synspunkter legges ved kvenforbundets uttalelse.

Kontor i Alta

Kvenforbundet skal ha et midlertidig kontor i Alta. Lederen har fått lov å kjøpe en mobiltelefon, for å slippe å bruke privattelefon i forbundets arbeid.

Styremøtene blir heretter lagt til en hver dag. Hittil har de vært holdt i helgene. Vedtektene skal omredigeres.

Mediepolitikk

Kvenforbundet ønsker et møte med sjefen i NRK Troms om en utvidet sending på finsk, kvensk og norsk, og i første omgang reprise av dagens Finsksending om kvelden. Styret skal også kontakte den nye lederen i Kringkastingsrådet, som de vil orientere om Finsksendinga, hva som har skjedd før, om kvenske krav og om hvordan NRK har tidligere reagert på saken.

Kulturarbeid

Om to år skal det feires 200 årsjubileum for Laestadius- fødsel. Begivenheten skal markeres over hele Nordkalotten, og kvenforbundet skal kontakte Hålogaland bispedømme om saken. Kvenforbundet ønsker tettere samarbeid med Tornedalsakademiet og har utnevnt Agnes Eriksen og Anitta Viinikka som kontaktpersoner.

Kvendrakten tar form litt etter litt. Det er kommet flere kommentarer til tegningene som var offentliggjort i høst. Herrebuksen skal være svart, ikke hvit. Det er også kommet forslag om at kvinnene måtte kunne velge mellom flere farger i vesten. Innesko skal være den lave typen med komagtupp, uteskoen skal være biekso.

Troms fylkeskommune har allerede gitt midler til videreutvikling av kvendrakten, mens Finnmark lar vente på seg. Ved siste telling i 1996 hadde kvenforbundet 532 medlemmer. De fleste er til sluttet forbundet gjennom lokalforeningene i Børselv, Kvænangen, Skibotn, Tromsø, Finnetunet og Rogaland. Ellers i landet er det enkelt medlemmer. Fjorårets tall har man ikke, fordi forbundet ikke klarte å sende giroer for betaling av kontingent før sent på høsten. Dette skjedde via Ruijan Kaiku, og ga ikke så god uttelling som et individuelt brev ville ha gjort.