Ruijan Radio: For Heidi – den kuleste kvenen i Kvenvik

Dagens episode vil ikke være en vanlig utgave av Ruijan Radio, nettopp fordi det ikke har vært en vanlig uke på kontoret. Natt til mandag sovnet vår kjære kollega Heidi Nilima Monsen stille inn på Klinikk Alta, som følge av kreftsykdom hun har kjempet tappert mot de siste månedene. Heidi har gjort og oppnådd veldig mange ting i livet sitt, og en av dem var å starte opp nettopp denne radiokanalen. Derfor ønsker vi å vie hele denne sendinga til henne. Heidi sa aldri nei til litt ekstra oppmerksomhet, og det skal vi gi henne. 

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Kampen begynte allerede for tre år siden, og Heidi ble operert for kreften våren 2018. Hun kjempa i åtte måneder, og klarte til slutt å slå den grusomme sykdommen. Hun fikk som regel til det hun bestemte seg for. Dessverre så merket vi at hun begynte å bli syk igjen nå på nyåret. Mandag morgen kom sjokkbeskjeden ingen forventet. Heidi var borte.

Hvem var hun?

Heidi kjente utrolig mange, og mange kjente henne. Hun har gjort alt mulig rart, og det finnes få på denne planeten som er så allsidig som hun var.

I 2004 ble hun kåret til Norges tredje sterkeste kvinne. 26 år gammel tok hun bronse i Norges første strongwoman-konkurranse som fant sted på Fosen i Sør-Trøndelag. Hun var den eneste deltakeren fra Nord-Norge. I 2007 prøvde hun seg ut som skuespiller, og slo hardt til med karakteren Blow Job i filmen Kill Buljo. En nasjonal Finnmarks-favoritt.

Mange kjenner kanskje navnet hennes fra Ruijan Kaikus byline. Hun har jobba som journalist i over 20 år, og begynte karrieren som sportsjournalist i Finnmark Dagblad før hun kom over i Ruijan Kaiku i 2012. Innimellom der var hun faktisk også nestleder og leder i Alta Venstre.

Selv om hun endte opp som journalist hadde hun utdannelse innen reiseliv, og jobbet noen år både på Alpinsenteret i Rafsbotn i Alta, og på Nordlys Hotel.

– Det gikk faktisk rykter om at det var Heidi som trakk opp heisen i Alpinbakken hver gang den var nede. Så sterk var hun, påpeker Bjørn Martin.

Vi her på huset kjenner Heidi som en kollega, men også en venn. Hun var alltid lett å prate med, og en som alltid kunne lette på en stemning med tull, tøys og latter. Det har vært ei trist uke på jobb, men vi kunne ikke gå gjennom denne sendinga uten rom for litt latter. Det ville hun ønsket.

Kvendronninga tok for seg Queen

Heidi og Martin Hovden var en fast duo som var å både se og høre på Snapchat, TikTok og ellers i sosiale medier. Det er de to som har vært selve stemmen av Ruijan Radio. Her er mange gode øyeblikk å ta fra, men kanskje noe av det mest utrolige de har gjort er et forsøk på å covre «We Are The Champions» av Queen, på kvensk! Hvem tar på seg noe sånt? Det er bare selveste Kvendronninga som kunne finne på å gjøre, og faktisk få det til.

– En som trodde på det hun gjorde

Det er snart ti år siden Heidi begynte å jobbe for Ruijan Kaiku. Hun kom hit for første gang allerede i 2012, og jobbet litt fram og tilbake til hun fikk fast stilling i 2015. En jobb er vanligvis bare en jobb, men i dette tilfellet var det ikke det. Liisa Koivulehto grunnla avisa 1995 med en kollega, men etter at han forsvant jobbet hun stort sett alene. At Heidi kom inn, det huske Liisa veldig godt.

– Det var fantastisk å få en kollega etter så mange år alene. Hun var en sprudlende person med mange gode ideer, og det var faktisk hennes idé at lederen i kvenforbundet skulle holde nyttårstale på kvensk. Hun overbeviste alle om at det faktisk var mulig, og det er nå en fast tradisjon. Hun levde alltid mer enn 100 prosent. Det synes jeg er ganske tøft, sier Liisa.

Den herlige latteren

Hvis man ber noen peke ut noe spesielt unikt med Heidi, så er det mer en nok å velge fra, men spesielt latteren hennes kan gjøre et sterkt inntrykk. Som nåværende redaktør i Ruijan Kaiku beskriver den, en ubetalelig latter som alltid er å høre i lunsjpausen. Vi kan ikke lage en hel episode av Ruijan Radio uten å høre et klipp som beviser livligheten, humoren og humøret hun alltid bar med seg.

Derfor har vi funnet fram et klipp fra da Heidi var på besøk hos Qvænbrygg i Vadsø. De produserer som kjent sitt eget øl, og Heidi måtte så klart få seg en smaksprøve av alle sorter.

– En uredd journalist

Heidi ble redaktør i Ruijan Kaiku i slutten av 2016, og var i jobben i to år før hun fikk kreft i 2018. Etter hvert kom Arne Hauge inn som redaktør, og Heidi kom også tilbake i jobb som journalist. Siden da har de to jobbet ganske tett som de to eneste ansatte med kontor i Alta.

– Heidi hadde mange av de egenskapene man ser etter i en god journalist og redaktør. Hun hadde en sterk interesse for det kvenske, det er ingen hemmelighet at hun tok det med et stort smil når man omtalte henne som Kvendronningen. Det var noe hun likte å høre. Kvendronningen – med stålkontroll på hele det kvenske feltet, forteller Hauge.

Som journalist er han heller ikke i tvil hvordan man skal beskrive henne.

– Hun var en uredd journalist – og hun kviet seg aldri for å ta kontakt med folk, hun var tvert i mot glad når hun fikk ha med folk å gjøre.

– Det jeg nok husker med størst glede, er Heidis entusiasme da Ruijan Kaiku startet satsingen på det du holder på med nå, radio. Hun hev seg med liv og lyst inn i Ruijan radio, alltid med glimt i øyet. Hun fikk dratt inn kjentfolk til radioen. Mange også. Plutselig gikk Keino forbi i korridoren på tur inn til vårt kvenske store studio. Uka etter kunne det være en statsråd Raymond Robertsen, og en gang fikk vi også hilst på Per Sundnes. Hun kviet seg aldri for å hanke inn kjendisene, det virket som hun følte seg som plommen i egget når hun hadde med dem å gjøre.

– Så det kan jeg si med hånda på hjertet; når det gjelder Heidis kontaktnett og glødende entusiasme for det kvenske, så var det en utfordring å komme inn i Ruijan Kaiku som redaktør for å hoppe etter Wirkola.

Keiino-mania

Vi fastslår at den gangen Heidi klarte å hanke inn Keiino til radiointervju, er en periode alle på kontoret husker. Ja, en periode, for det var Keiino-mani både før og etter intervjuet. Stoltheten var til å ta og føle på hos Heidi da hun førte Fred Buljo, Alexandra Rotan og Tom Hugo i Ruijan Radios studio på Altaposten. En stolthet og ivrighet man ofte hørte hos Heidi som kommer godt fram i klippet vi har hentet fra Keiino intervjuet.

– Du var den kuleste kvenen i Kvenvik

I den siste biten av klippet kan det være lurt å holde seg fast. Heidis faste radiopartner Martin Hovden har nemlig forberedt noen ord for sin kjære kollega, og det er nærmest umulig å holde tårene tilbake. Han kunne dessverre ikke delta på dagens sending, men påpeker selv at han ikke hadde klart å si dette uten å gråte.

«Når jeg tenker på Heidi, så tenker jeg på et skikkelig ja-menneske. Jeg tenker på et bredt smil og tørr humor, blanda med en god porsjon selvironi hver dag rundt kvart på åtte. Jeg tenker på en person som ikke lot seg påvirke, men som gjorde ting på sin måte, uansett hvor rart eller uortodoks jeg eller andre mente det var. Og det kjennetegne noen som hvem hvem de er. Og du visste hvem du var. Du var den kuleste kvenen i Kvenvik.

Jeg har alltid misunt deg Heidi. Misunt din evne til å gjøre hver dag om til en ny mulighet. Du hadde alltid planer. Om det var sykling, eller snekring eller om du skulle male stua di rosa, så hadde du alltid noe på gang. Og mest av alt likte du å være med andre menneska, det var det beste du visste. Du likte ikke å være alene, og jeg kunne se at du var litt ensom i blant. Du skjulte det så godt du kunne, men jeg kunne se det. Jeg tror det største savnet du hadde i ditt altfor korte liv, var at du ikke møtte den store kjærligheten, men det var fint for oss andre som ble overøst med varme og godhet hver dag. Det vil jeg takke deg for.

Selv om du kanskje følte deg ensom, så var du ikke det. Du elska jo og sosiale medier, og hadde du visst hvor mange som har reagert etter at du dro, så hadde du smilt fra kinn til kinn. Du har satt dine spor, du har berørt mange, og du var elska, mer enn du kunne se. Jeg kommer til å savne den gode klemmen, humoren din og ikke minst den daglige slåsskampen som jeg alltid tapte.

Siste sak er nå levert Monsen, rittet er fullført, sendinga er over. Nå fortjener du virkelig å få hvile.»