Trond Mysen jobber som kokk. Under årets Kväänifestivaali stilte han og hans brede kokkeleringskompetanse opp frivillig. Som frivillig. Kort sagt en person som enhver festival drømmer om å ha på lag. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Da Raymond ringte, sa kameraten Trond tvert ja. Sånn skal det være skal festivaler overleve, og resultatet ble utmerket spise for store og små.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Vi ser det hele tiden; kvener og andre som ender opp sørpå, men som med jevne mellomrom fristes til nordtrekk. Det har å gjøre med nostalgi og trassalders minne pluss til dels kronisk hjemlengsel. Og hva er vel bedre, kan man spørre, enn å ta i et tak for allmenn trivsel når man atter er på hjemlige trakter? Særlig festivaler er avhengig av slik god ånd og innstilling.
Blant de mange sørpå som gjør som løvetannen nordpå, dukker plutselig opp, finner vi hovedstadsbosatte Trond Mysen. Han jobber som kokk på Sentralen, en plass i Oslo som foruten spisested også er kultur- og arrangørhus. På tampen av mai og staren av juni stilte han opp som innleid hjelp under Vadsø kvenfestival. Festivalfolk kan nemlig ikke avspises, de må bespises:
– Det stemmer. Jeg er en bekjent av han Raymond Olufsen, festivalsjefen sjøl. Så det var han som dro meg oppover. For å lage mat under festivalen, bekrefter Mysen.
– Men dialekten din, den er vel ikke fra hovedstaden?
Stor lidenskap
– Nei da, jeg er født i Båtsfjord. Mor mi er fra Berlevåg, og det er fra hennes side at jeg har det kvenske i meg. Dessuten har jeg hatt to år i Vardø før jeg flyttet til Tromsdalen og vokste opp der. Mye nordnorsk og kvensk, sier han. Vi spør om han ofte tar turen.
– Ja. Jeg har kommet mange somre tilbake til Båtsfjord og Berlevåg, og nå her i Vadsø for å besøke han Raymond. Da er det fint å kunne kombinere ferieturen med noe nyttig.
– Gjøre en innsats mens du er her?
– Det stemmer. Og det er bare artig, fordi mat er en av mine store lidenskaper. Bare en glede å lage den til. Kjempeartig å høre forresten, at ungene syns det var godt.
Det ble grilling som lovet. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
De ungene som kokken vår her viser til, besto denne dagen av fem barnehager. De ble påspandert smakelig middag signert nettopp Mysen og co.
– Men jeg ble litt satt ut da jeg så hvor mange de egentlig var. Heldigvis holdt det akkurat med kjøttsuppa. Som forresten kommer litt fra det kvenske også. Med mye rotgrønnsaker som er godt for ungene. Og selvfølgelig med lam, røper han.
Nye greier
Lammet i gryta på bordet fikk bein å gå på, men Mysen hadde også lam på gang i steikeovnen. Kjekk å ha på lur til snarlig bruk, får vi vite.
– I ovnen har vi et helt lammelår som vi har marinert med masse hvitløk og rosmarin. Vi tenker å lage en pita- eller wrap-variant til grillingen i Ytrebyfjæra, forklarer han.
Der ute, tar vi med, ble det også servert fiskeburgere. Med forskjellige remulader og løk og faktisk også kimchi, en koreansk chiliklassiker egnet til å vekke sterke følelser.
– Så god gammeldags mat på en noe ny måte?
– Det kan du si. Litt nye greier, for eksempel hummus til lammelåret, i pitaen.
– Hummus? Lages av kikerter, forstår vi?
Blir med videre
– Stemmer det. En veldig populær vegetarrett.
– Muligheter for dem som kanskje ikke vil ha kjøtt eller fisk?
– Selvfølgelig. Det må man tilpasse seg i dagens kjøkken, sier Mysen, for øvrig i et finvær han virker å ha dratt med seg sørfra.
– Kommer du tilbake neste gang?
– Det er planen. Få inn rutinene i år, og senere bli med på å lage veien videre.
Sier altså Trond Mysen, som herved lover mer utvalg på menyen etter hvert.
– Takk så mye for praten og maten.
– Bare hyggelig.
– Det er bare artig å kunne stille opp for festivalen, sier Trond Mysen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
