Avdelingsleder i Språkrådet Daniel Gusfre Ims, vil ikke kommentere saka på nåværende tidspunkt. (Arkiivikuva: Moment Studio)
Omtaler de kvenske stedsnavna som «forkvensket» og «konstruerte», og ber Språkrådet trekke navnesakene i indre Finnmark.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
«Vi vil med dette be Språkrådet om å stanse og trekke tilbake denne saken.»
Det skriver Sametinget, ved den samiske stedsnavntjenesten, i et brev til Språkrådet datert 2. september i år.
Bakgrunnen er at Språkrådet, ved den kvenske stedsnavntjenesten, har gitt tilrådning om kvenske navn på tettstedet Karasjok og elva Kárášjohka, og like så på tettstedet Kautokeino.
Les også: Sametinget: – Må vise til dokumentasjon på bruk
De kvenske tilrådningene er henholdsvis Kaarasjoki og Koutokeino.
«Forkvenskede navn»
Disse navnene er Sametinget åpenbart ikke tilfreds med.
I brevet fra Sametinget, som er titulert «Kvenske navn utenfor de kvenske områdene», skriver de at Språkrådet med disse tilrådningene «kommer med tilrådning på forkvenskede navn på naturnavnet Kárásjohka og navn for tettstedet med samme navn.»
Like så mener de Språkrådet bringer til torgs «en forkvensket form på tettstedet Guovdageaidnu.»
Sametinget hevder også at det ikke framgår av Språkrådets tilrådningsbrev hvilke kilder de har brukt «som kan støtte at det skulle være kvenske navn i disse områdene.»
De kan heller ikke se, skriver de, at det er noen navnefaglig grunnlag «for å konstruere navn på språk som verken er i bruk eller har noen tradisjon i disse samiske kjerneområdene.»
Les også: Karasjok og Kautokeino svarer ikke
Ingen kvener
Hovedargumentet mot de kvenske stedsnavna later likevel til å være paragraf 11 i stedsnavnloven.
Der heter det at «Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.»
Sametinget hevder i skrivet at Karasjok og Kautokeino er områder der det ikke bor kvener. Folk som i sin tid kom «fra det som vi i dag kjenner som Finland», dro enten videre til Porsanger, eller giftet seg med samer og ble raskt integrerte, hevder de.
«Den samiske stedsnavntjenesten vil med dette legge fram at de foreslåtte kvenske navnene som Språkrådet framlegger hverken brukes blant folk på stedene eller av folk som har næringsmessig tilknytning til stedene», står det i brevet.
Vil ikke kommentere
Ruijan Kaiku har vært i kontakt med avdelingsleder Daniel Gusfre Ims i Språkrådet, som huser den kvenske stedsnavntjenesten, for å få en kommentar til skrivet fra Sametinget.
Språkrådet ønsker ikke på nåværende tidspunkt å kommentere saka.
«Vi vil først svare Sametinget på henvendelsen før vi kommenterer saken videre», skriver Ims i en e-post.
