Samisk og kvensk navn på Nordreisa kommune

Nordreisa kommune er vertskommune for Halti kvenkultursenter – Haltiin kväänisentteri, senter for kvensk språk og kultur i Troms. Foto: Heidi Nilima Monsen

 

I statsråd i dag er det fastsatt samisk og kvensk navn på Nordreisa kommune. Ráisa er det samiske navnet og Raisi er det kvenske navnet på Nordreisa kommune.

Nordreisa kommunestyre vedtok samisk og kvensk parallellnavn 26. oktober 2017. Navnene er i samsvar med Sametingets og Språkrådets tilrådninger, skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en pressemelding, 27.04.2018.

Nordreisa kommune blir sammen med Storfjord og Kåfjord kommuner den tredje kommunen i Nord-Troms med trespråklig kommunenavn. Innstillingen om å ta i bruk samisk og kvensk for Nordreisa kommune ble vedtatt med 18 mot 3 stemmer.

På nettsiden til Nordreisa kommune står det at skrivemåten til Nordreisa kommune på samisk skal være Ráissa suohkan (genitiv) mens Nordreisa på samisk skal være Ráisa (nominativ).

Skrivemåten til Nordreisa kommune på kvensk skal være Raisin komuuni (genitiv) mens Nordreisa på kvensk skal være Raisi (nominativ).

Rekkefølgen på språkene skal være norsk, samisk og kvensk.

 

Endringer i stedsnavnloven

I fjor behandlet Kulturdepartementet endringer i lov om 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Endringsforslagene gjaldt § 3 om navnevern og § 6 om saksbehandlingsregler i stedsnavnsaker og forslagene ble sendt ut på høring.

– Forslaget innebærer blant annet at kommunale og fylkeskommunale vedtak om valg av norske stedsnavn som hovedregel ikke omfattes av navnevernet i § 3 andre ledd. Kommunen og fylkeskommunen får dermed større frihet til å velge et stedsnavn som kan fortrenge et annet stedsnavn som har tradisjon som navn på det samme navneobjektet, at vernet for samiske og kvenske stedsnavn videreføres og at kravene til opplysning av en navnesak før vedtak skjerpes, ved at navnekonsulentene skal rådgi om både skrivemåte, navneskikk og navnsetting, skrev Kulturdepartementet i sitt høringsutkast.

Endringsforslagene har som mål å gi kommunene større selvråderett i saker som gjelder fastsetting, altså valg av, stedsnavn. Reglene knyttet til vedtak om skrivemåten av stedsnavn er ikke vurdert eller foreslått endret. Departementet vil eventuelt vurdere behov for andre endringer i stedsnavnloven på et senere tidspunkt.

Støttet forslaget

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK) støttet forslaget til endring i § 3 Namnevern, tredje ledd, i stedsnavnloven.

– Det vil kunne sikre at samiske og kvenske stedsnavn vil leve videre, skriver NKF-RK.

Finnmark fylkeskommune skriver at endringsforslaget kan innebære større frihet for kommuner og fylkeskommuner til å velge stedsnavn. Slik Finnmark fylkeskommune ser det, er det viktig at det nåværende navnevernet, som skal bevare nedarvede og dokumenterte stedsnavn som kulturminner, ikke blir svekket. Det kan by på utfordringer dersom en åpning for å se bort fra tradisjonelle norske stedsnavn fører til forskjell i praksis mellom norsk og minoritetsspråklig navnsetting.

– Finnmark fylkeskommune slutter seg til departementets syn på stedsnavn som en viktig del av vår immaterielle kulturarv, og støtter forslaget om videreføring av vernet for samiske og kvenske stedsnavn. Fylkeskommunen håper gjennomgangen av stedsnavnlovgiving og tilhørende regelverk vil medføre en styrking av mulighetene til å bruke og synliggjøre minoritetsspråklige stedsnavn i det offentlige rom, står det i høringsuttalelsen.