Ane Huru kjenner en sterk tilknytning til Skallelv. (Foto: Heidi Nilima Monsen)
Ane Huru er i gang med en bok med ulike kvenske og norskfinske ord og uttrykk fra Skallelv.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
I sommer fikk Ane Huru 100.000,- i kvenske prosjektmidler til sin bok “Pärin kivitaskut – Steinkasterne på Berget”, kvenske ord og uttrykk.
–Da jeg fikk beskjed om tildelingen, tenkte jeg «Oj, nå er det alvor!», ler Ane der hun sitter ved spisestuebordet i Skallelv.
Beæret
Hun forteller at hun føler seg svært beæret over tildelingen, og nå føler et ansvar i dette prosjektet som hun ikke var helt forberedt på.
– Til nå har jeg jo bare surret med dette for meg selv, men ved å få midler så ligger det et ansvar i å bruke disse riktig og lage en bra bok. Jeg syns det er litt skummelt, samtidig som det er artig. Det viser jo at andre syns dette er viktig arbeid, smiler hun.
Ideen hennes er å lage en bok hvor hun samler ord og uttrykk som ble brukt i Skallelv før i tida. De kvenske og norskefinske ordene og uttrykkene vil hun få oversatt til norsk med en forklaring eller historie tilknytta uttrykkene. Huru kan fortelle at dette er et prosjekt hun har tenkt på i flere år.
– Jeg er også glad i å fotografere, og har funnet mange motiver fra området her. Planen er å bruke noen av mine egne bilder i boka. I tillegg har jeg begynt å samle litt historier fra nærmeste familie, forteller hun.
Nå ser hun fram til å intervjue bygdefolket for å få sanket inn mer materiale. Hun skal både banke på dører, men oppfordrer også de som tror de har noe å bidra med til å ta kontakt.
– Jeg håper at folk vil stille opp og dele det de sitter inne med.
Vil gjøre det kvenske tilgjengelig
Hennes mål med boken er å gjøre denne delen av kvensk/norskfinsk språk, kultur og historie lett tilgjengelig for folk, og Ane håper både unge og eldre skal synes dette er morsomt å lese.
– For mange er det nok litt vanskelig å definere konkret hva som er kvensk og norskfinsk kultur, fordi det har glidd såpass inn i den allmenne kulturen her oppe, sier hun.
Da hun nylig hadde besøk av noen sørfra, opplevde hun at hun nærmest måtte lære gjestene å ta badstu.
– Jeg skjønte raskt at de ikke er vant til det på den måten som vi gjør det, så jeg måtte vise dem hvordan vi gjør det her. Blant annet lurte på om vi skulle bade i havet først, fordi den badstua de er vant med er det de har tatt etter at de har badet i basseng, forteller hun. I Skallelv har de fleste husene badstu som er jevnlig i bruk.
– Generelt syns jeg det er litt vanskelig å si hva som er typisk kvensk kultur eller ikke. Jordbruk og fiskedriver man jo med mange andre steder også. Språket er jo sånn sett enklere å definere hva som er kvensk og norskfinsk eller ikke, selv om jeg ikke er noen språkekspert, sier hun.
Hun håper innsamlingen av ord og uttrykk vil kunne være med på å definere den kvenske kulturen.
–Ved å se på hvilke ord og uttrykk som brukes og har blitt brukt, får man vite mye om kulturen, påpeker hun.
Pärin kivitaskut
Bokprosjektet har hun kalt “Pärin kivitaskut – Steinkasterne på Berget”.
–Jeg syns det var et veldig artig uttrykk, sier Ane.
Uttrykket kommer fra et gammelt vers om bygdas folk, et vers som skal beskrive bygdefolket ut fra hvor de bodde. Oversatt til norsk er verset, etter Anes hukommelse, noe slikt som dette:
«De beskjedne i nederenden, de overlegne i øverenden, de kloke på nesset og steinskvetterne på berget.»
– Noen mener også at det skal være «steinkasterne på berget», men dette er altså noe av det jeg skal forske videre på, forsikrer Ane. Steinskvett er også en fugleart, så Ane sier det kan hende at begrepet har en dobbelt betydning.
–Men det kan jo også hende at jeg har tillagt dette en betydning det ikke hadde. Jeg vet jo også at i den delen av berget var det dårlig jord med mye stein i, så uttrykket kan også ha kommet av at de måtte kaste mye stein for å rydde jorda. Det er slike ting jeg ønsker å finne ut av slik at det blir riktig, påpeker hun.
Hørte språket i barndommen
Ane Huru vokste opp i Sandnessjøen i Nordland, men pleide å besøke Skallelv i sommerferiene.
–Det å komme opp hit var litt som å komme til en annen verden. Både på grunn av naturen, men også språket og kulturen. Her var det badstu hver lørdag, bestefar var ute å slo gras og det var kyr i fjøset her, smiler Ane som også har bodd i Trondheim og Oslo. I dag bor hun i Vadsø og har et hus i Skallelv.
–Jeg føler meg veldig hjemme her. Her er jeg helt på plass, sier hun der hun sitter ved spisestuebordet med utsikt til havet, Skallelva og bygda.
«Ei ole hyvvää»
Huru snakker ikke kvensk eller finsk selv, men er vokst opp med at moren og hennes søsken brukte språket når de var hjemme på ferie i Skallelv.
– Besteforeldrene mine brukte også språket i det daglige. Det var deres førstespråk. Nå har min mor og hennes søsken kommet i en alder der de stadig vekk mimrer om de gamle ordene og uttrykkene. Ofte sier de til hverandre «Husker du vi sa sånn og sånn» og «Det ordet betydde det» og så videre. Det er artig å høre disse historiene, så jeg tenker at det er verdt å samle disse, sier hun.
Hun husker spesielt godt at bestefaren pleide å gå rundt å si «Ei ole hyvvää».
– Det var et uttrykk han brukte mye, som betyr «slettes ikke bra». Det kunne han si om noe arbeid han var misfornøyd med eller i forbindelse med noe han leste i avisa. Det er kanskje en myte at kvenene «gnæger mye» om ting, men jeg har et inntrykk av at flere kvener kunne vise misnøye med forskjellige ting og gjerne visste hvordan man kunne gjort ting bedre. Derfor synes jeg dette uttrykket er litt morsomt, forteller Huru.
Planen er at Ane i løpet av høsten skal kontakte bygdefolket for å samle inn materiale, og etter den opprinnelige planen skal boka i trykken allerede om et halvt år.
Skallelv (Foto: Heidi Nilima Monsen)
