Fra venstre ser vi niendeklassingene Jonas Gaski, Asta Grønnevik og Vilde Johansen. Den blide bamsen er en av lærerne deres, Rune Skaufel heter han. (Foto: Arne Hauge)
Elever og lærere ved Sandfallet ungdomsskole finner alltid på noe skøy og lærerikt rundt Kvenfolkets dag.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Også ved Sandfallet ungdomsskole i Alta startet det i sin tid forsiktig ut med heising av kvenflagget. Men år for år ballet det på seg, med aktiviteter rundt Kvenfolkets dag. Da vi besøkte dem før årets store dag, var ei gruppe på 28 niendeklassinger fra Mat og helse i sving. De lagde kvenske godsaker på skolens åtte kjøkken.
– Hyvä päivä. Hva driver dere med?
– I dag har vi lagd kvensk kjøttsuppe. Og tekake og klappkake. Og en annen kake som jeg ikke helt husker hva heter, sier Vilde Johansen, niendeklassing ved Susk som skolen populært forkortes.
Noe er i gjæring, vi tipper det blir noe godt. Kanskje kake? (Foto: Arne Hauge)
– Dere har kvenske flagg på bordet og etterpå skal dere spise maten dere har lagd. Men hvorfor er det Lihavelli og tekake?
– Fordi det er Kvenfolkets dag i morgen. Eller på søndag, sier Asta Grønnevik, også fra niende.
– Er det artig å lage kjøttsuppe og kaker her på Mat og helse?
Kvensk tekake, sildegrynssuppe, kaffeost og klappkake. Det fins mye fint å lage til Kvenfolkets dag, for eksempel Lihavell, den kvenske kjøttsuppa. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Det er veldig artig, sier Jonas Gaski, niendeklassing som også måtte finne fram kokkekniven denne dagen. Vi spør om han og ingrediensene fikk det til.
– Ja. Jeg skjærte kjøtt nå, og grønnsaker. Potet og sånn, og det gikk helt greit, sier han.
– Hvor mange lager dere mat til?
– Vi lager kjøttsuppe til grupper på sånn tre, fire stykk. Kake skal vi alle sammen spise i lag, forklarer Asta.
Det var en sånn effektiv ro inne på kjøkkenet. Liksom helt motsatt av mye skrik og lite ull. Lærerne sa hvorfor; elevene deres har lagd mat mange ganger før. De er unge kokker. (Foto: Arne Hauge)
– Kake til alle?
– Ja, hele klassen, bekrefter trioen.
– Men hvorfor heter faget Mat og helse?
– Fordi vi lager sunne ting som er bra for helsa, svarer Vilde.
– Vi har hørt rykter om at mange i klassen deres liker å trene?
– Ja. Vi trener rett etter skolen, sier Jonas.
– Og da er sunn mat viktig?
– Ja. Mye grønnsaker. Kanskje kylling og ris og sånn. Masse proteiner.
– Så dere lærer mye bra i faget?
– Ja. Veldig mye bra. God og sunn mat, samstemmer de tre utvalgte kokkene fra 9. trinnet på Sandfallet skole.
Vilde Johansen dekker på bord. Senere skal hele klassen spise kake i lag. (Foto: Arne Hauge)
Vi fant en lærer også, hun heter Yvonne Henriksen Leistad:
– Ja da, her på kjøkkenet har vi fokus på det kvenske som aldri før. Skikkelig kvensk tradisjonsmat tre ganger denne uka, så vi har spist kjempesunt hele uka, sier hun.
– Får elevene på Mat og helse smaken på kvenske ting, tror du?
– Absolutt. De blir faktisk overrasket over hvor god den kvenske kjøttsuppa er. Akkurat som vi prøver å lære dem er også elevene opptatt av å spise sunt. Så den suppa er absolutt innafor hos oss alle, sier Henriksen Leistad.
– Elevene dine er utstyrt med bra store kokkekniver. Fikser de biffen, syns du?
Lærer Yvonne Henriksen Leistad bekrefter at Lihavelli, kjøtt-velling direkte oversatt, faller i smak både hos elever og lærere. – Ved middagsbordet prater vi i lag. Om hvordan matlagingen gikk og om det å ha kvensk identitet. (Foto: Arne Hauge)
– Ja. De er utrolig flinke på kjøkkenet. Nå er vi uti i mars og de har hatt faget siden september. De er bra kumulert i det å skjære opp kjøtt og grønnsaker. Vi stoler hundre prosent på at de klarer den prosessen selv.
– Og etterpå må de spise det de selv lager?
– Ja. Et utrolig koselig fag hvor vi alltid sier vær så god og takk for maten. Og vi prater i lag. Om det hyggelige ved et måltid, om prosessen i dag og hvordan det smaker. Hva som gikk bra og hva vi kunne gjort bedre.
– I dag pratet vi også en del om kvensk tradisjon og historie, noe elevene kjenner seg godt igjen i. Det er en identitet for dem også. Noen kvenske gloser får vi også lært dem, sånn underveis, sier Yvonne.
Sporty innstilling: På Susk er det å skrelle en løk tydeligvis ingenting å grine for. (Foto: Arne Hauge)
Rektor Trine Gleine får siste ord:
– Mange her i Alta tilhører kvenfolket, så det er en viktig dag å markere. Både for elever og oss ansatte.
Rektor Trine minnes godt et av de første årene, da et elevtrinn fikk i lekse å spørre hjemme rundt middagsbordet om familien hadde noen tilhørighet til kvenfolket.
– Det var så mange som kom overrasket tilbake. Det hadde de i massevis. Bestefar og oldemor. Så Kvenfolkets dag har vokst av seg selv her hos oss, sier hun.
Som en overordnet del i læreplanen skal elevene i den norske skolen lære om våre ulike minoriteter. Sandfallet skole tar tverrfaglig ansvar både for kvensk og samisk, særlig når det først er Samefolkets dag den 6. februar fulgt av Kvenfolkets dag den 16. mars. Trine Gleine er rektor. (Foto: Arne Hauge)
Hvert trinn får litt forskjellig opplegg rundt dagen. I år tok Foreningen Norden kontakt, og samarbeidet ble til ei hel lita uke med kvensk markering. I hvert fall for dem på niendetrinnet. Det som også er fint på Sandfallet, sier Gleine, er at de har lærerkrefter med varmt hjerte for det kvenske.
– Det har også noe å si. At vi har noen med ekstra kompetanse og engasjement, avrunder hun.
Mat og helse er et fristende fag, nesten til å spise opp. (Foto: Arne Hauge)
