Skjervøykoret bidro til markeringen av «500 år med kvener i Skjervøy.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Skjervøykoret er langt fra fremmed for å synge på andre språk enn norsk. Sist torsdag kunne de tilføye et nytt språk i repertoaret: «Det har vi ikke gjort før, så det blir artig.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I forbindelse med markeringen «500 år med kvener i Skjervøy» sist torsdag hadde det lokale koret, Skjervøykoret, to musikalske opptredner. De framførte henholdsvis «Emma, Emma» og «Hyvän illan» foran en fullsatt sal på Kiilgården i Skjervøy sentrum.
– Dette var aller første gang Skjervøykoret framførte noe på kvensk. Det sier Karin Hennie Meilandstind, som er styreleder i Skjervøykoret.
Da forespørselen kom var ikke koret tung å be:
– Vi synger på alle mulige slags språk, så vi tenkte «det har vi ikke gjort før, så det blir artig», sier hun.
Skjervøykoret stilte mannsterke med seksten kvinner og menn på scenen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I prosessen i forkant av opptrednene hadde de god hjelp fra kvenkultursenterets Tove Raappana Reibo, som også er dirigent i det kvenske koret KvääniÄänii, opplyser Meilandstind:
– Det har gått veldig bra, vi har fått god veiledning fra Tove, som har geleidet oss godt igjennom det.
Dype kvenske røtter
Meilandstind har selv, i godt voksen alder som hun sier, blitt kjent med egne kvenske røtter:
– Jeg har alltid visst om min samiske kvarte del av meg fra min mors side. Jeg måtte imidlertid bli godt voksen før jeg fikk vite at jeg har kvenske røtter. Og ikke bare litt, min far er over 70 prosent kven, så det er ganske dype røtter, sier korlederen.
Karin Hennie Meilandstind er styreleder og sanger i Skjervøykoret. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Vi har funnet ut at vi er fra en kjempestor tornedalsslekt som heter Enbuske. Det har vært en fin oppdagelse. Jeg har funnet identiteten i meg selv og fått mange forklaringer på hvorfor man er som man er, sier Meilandstind.
– Ble du overrasket?
– Nei, det var egentlig mer en følelse av at noen steiner falt på plass, i hvertfall når jeg har sett på hvordan det kvenske og finske folket er, det har liksom gitt meg noen svar i forhold til min slekt, sier hun.
Har sunget på kvensk
Meilandstind, som også er aktiv sanger i Skjervøykoret, fikk æren av å avslutte kvelden på Kiilgården med en soloframføring av den kvenske salmen «Ko tieni aivan ahdas oon», akkopagnert av Dag Øivind Thingstad på gitar.
– Det er en vakker salme. Jeg tenker at «når veien føles tung og trang, jeg løper til min borg» kan være noe kvenene sang på tur fra Tornedalen og nordover, ser jeg for meg. Mange av de som kom var kristne.
Karin Hennie Meilandstind avsluttet kvelden med en soloframføring, og ble akkopagnert av Dag Øivind Thingstad. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Selv har hun sunget på kvensk ved et par anledninger tidligere.
– Jeg har sunget på kvensk to ganger før. Begge ganger i forbindelse med kvenske salmekvelder som en tidligere organist arrangerte her på Skjervøy, sier Meilandstind.
Les også:
