«Sånn berget dem seg i gamle dager»

I unge år fikk denne bjørka en skade i barken slik at treet «krøllet» seg og vokste til noe som minner om to tynnere trær. Her kan det bli for eksempel to økseskaft, sier håndverker Arne Graven, kanskje økseskaft eller håndtak til krafse. – Med øksa kan du bestemme hvordan du vil ha skaftet formet, og skaftene blir kjempesterke, sier han. (Foto: Arne Hauge)

 

Det tok en mannsalder å lage virkelig gode treskaft til redskap som øks og krafse.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Dette var før man kunne kjøpe skaft på butikken. De måtte lage dem sjøl, sier Arne Graven, tradisjons-håndverker fra Karasjok som vi pratet med en høstdag ved Repokoski i Lakselvdalen.

Stedet ligger i skog, og da Graven etter en kort rusletur fant et skadet bjørketre, kunne han fortelle at i gamle dager var slike trær av stor verdi. Skaden kunne nemlig vært påført med viten og vilje i den hensikt å skaffe til veie førsteklasses emne for håndtak til verktøy.

Som to trær

– De økset bort barken på treet i den formen de skulle ha håndtaket til redskapet. Og når man økser vekk barken på en side, da vil det vokse ut to likedanne former. Nesten så det vokser så det blir to trær. Det er den ytterste veden, yteveden på bjørka, som vokser seg skjev, sier håndverkeren.

Økseskaft og skaft til ulike typer «græv og grafse» sto høyt i kurs, og skadet man barken på ungbjørka på rett vis, ble det to perfekt formede skaft ut av det.

Tok sin tid

– Yteveden er den sterkeste veden, og på begge emnene som fortsetter å vokse er det svært små årringer. Man får to skaft som har kjempekvalitet, sier Graven.

Selv om metoden ga de mest naturlige og aller sterkeste skaftene, hadde den en ulempe. Den tok svært lang tid.

– En far valgte seg gjerne ut et tre og økset det sånn at sønnesønnen skulle ha økseskaft. Sånn berget dem seg i gamle dager. Når de fikk en sønn i huset var bestefaren ute og økset et tre i den formen redskapet skulle være.