I Alta snakket kommisjonsmedlem og førsteamanuensis Ketil Zachariassen blant annet med tidsvitnene, her ser vi Eva Synnøve Thomassen. (Foto: Arne Hauge)

 

Et samlet majoritetssamfunn skal erkjenne fornorskningspolitikken og dens konsekvenser.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det er sterk kost som jeg vil tro preger oss alle i kommisjonen, sa førsteamanuensis Ketil Zachariassen da Sannhets- og forsoningskommisjonen hadde åpent møte onsdag 5. februar på Alta bibliotek.

Drøyt 80 skriftlige bidrag har så langt kommet inn, Zachariassen siktet spesielt til de mange beretningene fra barns møte med den norske skole, med datidens hyppige forbud mot bruk av samisk og kvensk.

Skolehistorie

Kommisjonen startet ikke på bar bakke, sa kommisjonsmedlemmet. En del av jobben går ut på å samle det som fins av forskning, samt info i årbøker og andre kilder. De samarbeider også med øvrige nordiske land, mandatet har bredt perspektiv.

I Alta støtter de seg blant andre til Svein Lund, hovedredaktør for et verk om samisk skolehistorie, samt Jens Petter Nilsen, historiker som i 1985 og på oppdrag fra Alta kommune skrev om det samiske innslaget i Altafjorden.

Hele samfunnet

Om bygda Rafsbotn beskrev Nilsen eksempelvis et sterkt kvensk innslag, samtidig som folketellingen i 1930 viste at hele 80 prosent av folket sto registrert som samer, en andel som uten nevneverdig inn- og utflytting sank til 23 prosent i 1970. Da Svein Lund siden intervjuet rafsbotning Ruth Rye Josefsen, sa hun at selv om samisk var dagligspråk i de fleste hjem da hun var barn, var samisk på vikende front til fordel for kvensk. Kvensk ga høyere status, sa hun.

Dette nevnt som eksempel på forhold Sannhetskommisjonen vil ha fram i lyset, og granske. Norges målrettete assimilasjonspolitikk ytret seg på mange vis ut over skole og språk og kultur, den rammet også yrkesliv og næringsliv og hele samfunnet som sådan. Derfor skal fornorskningens årsaker og konsekvenser bli kjent for et samlet samfunn:

Din fortelling

– Langt flere enn dem som ble rammet av denne politikken skal vite om den. Den gjorde noe med familiene og samfunnet rundt, derfor skal majoritetssamfunnet få erkjenne fornorskningspolitikken og dens konsekvenser, sa Zachariassen, som minnet om mandatet, der muntlige historier er like velkomne som de skriftlige.

– Alle fortellingene er like viktige. Din fortelling er din og bare din, og den skal du få lov å komme med. Sannheten er veien til forsoning, klargjorde Zachariassen, som sa seg fylt av ærefrykt over den tidsbegrensete loven som nå er på trappene for kommisjonen, der Ketil og co får tilgang til de arkiver de måtte føle behov for, mot evig taushetsplikt.