Lill Vivian Hansen inne i maktens høyborg, Stortinget, i anledning overleveringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i juni. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

«Vi trenger en felles forståelse av det samfunnet og den kulturen vi lever i», skriver Altaposten-journalist Lill Vivian Hansen i denne kronikken.

 

Lill Vivian Hansen
journalist, Altaposten

 

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

 

Etter fem års gransking overrakte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 1. juni. Jeg fikk følge den høytidelige overrekkelsen, som fant sted i lagtingsalen på Stortinget. Det var leder av kommisjonen Dagfinn Høybråten som overrakte rapporten til stortingspresident Masud Gharahkhani.

Da kommisjonen ble opprettet i juni 2018, jobbet jeg som konstituert redaktør i den kvenske avisa Ruijan Kaiku. I tiden før det endelige vedtaket om å igangsette arbeidet, hersket det imidlertid frykt for at kvenene i dette arbeidet, igjen, skulle bli både oversett og overkjørt. Men med tydelige kvenske stemmer blant kommisjonens medlemmer ble denne frykten erstattet av et forsiktig håp om et nyansert bilde av konsekvensene fornorskningspolitikken har etterlatt seg.

Jeg og journalist Pål Vegard Eriksen i Ruijan Kaiku ankom Stortinget tidlig på dagen for overleveringa, og vi fikk snakke med representanter for både samiske og kvenske organisasjoner og kommuner om hvilke forventninger de hadde til rapporten. Dette var også første gang både jeg og Eriksen trådte inn i maktens høyborg – Stortinget.

Lill Vivian Hansen på vei inn porten foran Stortinget. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Fra Lyngen kommune fortalte Rolf Johansen, at i hans kommune står de klare til å ta tak, følge opp eventuelle tiltak som kommer fram i rapporten. I Lyngen, i likhet med en rekke kommuner i nord, har myndighetene «hevet» folket fra å være minoriteter til å bli majoritet med stor «suksess», så det er mye å ta tak i. Johansen var naturlig nok også spent på hvilke forslag som ville komme fram, og hadde også klare forventninger om at det måtte følge med midler.

Historiene som ble fortalt rørte både stortingsrepresentanter, statsråder og gjester denne dagen. Noen mener nok også at det er unødvendig å rippe opp i gamle sår. Det er bedre å ikke vite om det som er vondt, enn å vite. Jeg tror det er nødvendig. Vi trenger en felles forståelse av det samfunnet og den kulturen vi lever i. Dette er en mørk side av norsk historie som er dokumentert og offentliggjort.

I Aftenposten 2. juni, dagen etter overleveringa, omtalte Harald Stanghelle rapporten under overskriften «En skammens rapport», som «slår en knyttneve inn i den nasjonale selvtilfredsheten.» Vi registrerer også at det kvenske og skogfinske er viet en mindre del av rapporten. Dette kan skyldes mangelfullt kildemateriale. En uttalelse som er vedlagt selve rapporten vitner også om tidsnød og derved manglende konsensus.


Ruijan Kaiku-journalist Pål Vegard Eriksen, leder Kai Petter Johansen og nestleder Unni Elisabeth Huru i Norske Kveners forbund og representant fra Lyngen kommune, Rolf Johansen, utenfor Stortinget før overleveringa av rapporten. (Kuva: Lill Vivian Hansen)

For de kvenske organisasjonene har akkurat dette med midler blitt en utfordring i det etterarbeidet som fortsatt pågår. Det fulgte nemlig ingen midler med den kunnskapen som ble lagt på bordet for kvenene sin del. De ble bedt om å søke midler av den potten som allerede var avsatt til arbeid med kvensk språk og kultur. Da forslag til statsbudsjett ble lagt fram skrev jeg om skuffelse og sinne i kvenforbundet, de hadde forventet mer. Eller som Johansen så treffende påpekte; vi er ikke så primitive at vi ikke skjønner at det må penger til.

I Stortingets vandrehall etter overleveringa av rapporten uttalte SV-leder Kjersti Bergstø at «kunnskap må jo forplikte». Gjennom forhandlinger med regjeringspartiene har SV bidratt til et viktig økonomisk løft for de som jobber med kvensk og samisk språk og kultur allerede i 2024.

Jeg registrerer også store forventninger i det kvenske miljøet til statsbudsjettene i årene framover.

 

Artikkelen ble først publisert av Altaposten.