Martin Papillion fra Université de Montréal, Quebec. (Foto: Liisa Koivulehto)

 

Minoritetsbarn ble hentet fra sine foreldre og plassert i institusjoner langt fra sine hjem og kultur. Flere generasjoner mistet helt kontakten med sitt språk, opphav og historie.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

I Canada kaller de det for kulturelt folkemord.

– Selv om begrepet ikke eksisterer i internasjonalt rett, kjenner folk seg igjen: Det er akkurat det det handler om, sier forsker Martin Papillion fra Université de Montréal, Quebec.

De første institusjonene – drevet av både kirka og staten – ble åpnet i Canada på 1870-tallet.

Kommisjonen kaller disse «et kollektivt, beregnet forsøk for å utrydde urfolksspråk og kulturer».

Mange tiltak

Det er fire år siden Sannhets- og forsoningskommisjon i Canada (TRC) leverte sin rapport.  Nittifire tiltak ble foreslått. På nettside «Beyond94 – Truth and Reconciliation in Canada» — som det statlige radio- og tv-selskapet CBC/Radio-Canada står bak – kan man følge med hvordan disse blir satt til verks.

Papillion mener kommisjonen var en stor suksess, selv om de store endringene, som minoritetenes rett til land og vann, ikke har kommet ennå.

– Kommisjonen skapte oppmerksomhet for hva har skjedd med minoritetene og urfolkene i Canada. Det var fokus på ofrene. For første gang fikk de fortelle sin historie, fortalte Papillion på et åpent seminar torsdag 13. februar ved Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet.

– Det ble samlet 7000 fortellinger, som er arkivert og som er tilgjengelige for publikum, sa han.

Minoritetene har blitt synlige

Canada har hatt tilsvarende kommisjoner før, men denne gang har prosessen vært mer synlig enn tidligere, mener forskeren.

–  Høytidelige og rørende seremonier der regjeringen og andre myndigheter ber om unnskyldning har vært tv-overført. Undertrykkingens historie er blitt et tema i skolene, og antall minoritets- og urfolkssaker i både mediene og parlamentet har økt kraftig. Flere kunstnere, som viser og bearbeider undertrykkinga og det kulturelle folkemordet, har fått stor oppmerksomhet, fortalte han.

Han mener et av grunnene til suksessen var at det var fokus på ofrene.

– Og at vi ikke glemmer, men at prosessen fortsetter.

Nød og fattigdom

– Selv om det fins likheter mellom Canada og Norge, er det også mange forskjeller, påpekte Papillion.

Canada har en urfolksbefolkning på 1,4 millioner mennesker, og 60 minoritetsspråk. Hver femte (21 prosent) lever under fattigdomsgrensen, og bare 8 prosent har universitetsutdanning. Det er store selvmordstall, og svært mange barn er plassert hos fosterfamilier.