Satte rekord over natta

Ungene i Vestre Jakobselv barnehage var pilotbarnehagen for språkprosjektet. (Foto: Raymond Olufsen)

 

Etter en lang prøveperiode med språkdusj for barnehagen i Vestre Jakobselv, fikk språksenteret i Vadsø grønt lys for å lære alle fireåringer i Vadsø kommune kvensk.

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

Språkdusj i Vadsø kommune startet opp allerede i 2019, da språksenteret ble etablert. De har hatt én pilotbarnehage som språksenteret jobbet opp mot hele veien, og det var Vestre Jakobselv barnehage.

Det ble senere et lite opphold i perioden fra forrige daglige leder sluttet, og til Raymond Olufsen plukket opp fakkelen.

Han startet i januar 2020, men etter to måneder kom koronaen til landet. Det ble derfor et opphold i språkdusj.

– Jeg kom først i gang med språkdusj i barnehagen etter sommeren 2020, forteller Raymond.

De har i snitt hatt språkdusj en gang i måneden, men nå stiger det til to ganger i måneden.

Språkdusjene består av halvannen time med språklig drypp, litt arbeidsoppgaver og sanger.

– Jeg har jo muligheten til å kunne ta med gitaren, og det syntes ungene var utrolig artig, sier han.

– Før man visste ordet av det, sto ungene midt på gulvet og danset til kvenske rockeviser, spøker lederen på språksenteret.

Barnas første møte med det kvenske

Tirsdag 19. oktober hadde de sin første språkdusj for barnehagene i Vadsø, og dette var unger som ikke har hatt kontakt med det kvenske språket tidligere.

– Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å gå, sa Olufsen.

Han forteller at barna først var tilbakeholdende, men at de etter hvert ble varme i trøya.

– Jeg hadde heldigvis hjelp av Lisbeth fra museet, og Lisbeth er også et ekstremt engasjert menneske når det kommer til unger og formidling.

Lisbeth Dragnes er formidler ved Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, og har tidligere bistått en gang på språkdusj i forbindelse med Kvenfolkets dag. Da var de på Tuomainengården.

– Vi på museet er jo gjerne med, og viser frem museet mens vi prøver å lære litt kvensk med ungene- og med Raymond, forteller Lisbeth.

Raymond bereder at det som er spennende med museet er at du får dette historie- og kulturelle påfyllet. Og ikke minst får ungene sett og tatt på ting.

– Det er klart at jeg ikke har mulighet til å gi alt dette alene, og det kan fort bli veldig kjedelig for unger med powerpoint-presentasjoner, så her må man tenke noe annet, sier han.

Tirsdagen var første gang de på museet fikk testet utstillingen på barnehageunger, og de teknologiske hjelpemidlene var veldig populære blant ungene, samtidig som det formidlet historie for dem.

– Da fikk vi testet ut hva ungene syntes var interessant i utstillingen, og hva de kanskje fant mindre interessant, sier Lisbeth.

Spesielt populært var det interaktive spillet de har satt ut blant utstillingen.

– Vi har kalt spillet Ressursspillet, og det var tydelig at det var en stor hit, sier Lisbeth. I spillet samler man fisk og multebær, for å selge det og bygge hus.

Rekord over natta

– Hvordan har det gått med gruppen i Vestre Jakobselv? Ser du forbedring?

– I Vestre Jakobselv har det vært helt supert. Vi har hatt ei gruppe på tvers av alderstrinn i barnehagen. Det vi jobber på nå i språkdusjene i Vadsø er fireårstrinnet, sier Raymond.

I Vestre Jakobselv hadde de fordelen av at det har vært flere årstrinn, og Raymond forklarer at det vil si at barna som har vært med tidligere, husker litt av sangene han har lært bort. Det blir derfor enklere å overføre sangene til neste trinn.

– Det er det vi håper skal skje nå, med at vi begynner med fireåringene. Når de drar tilbake til barnehagen med disse sangene og øver på dem, så vil de andre ungene også høre de sangene. Så når vi får inn neste gruppe med fireåringer til neste år, så har de kanskje hørt noen av de sangene, så blir det kanskje enklere å få dem i gang igjen.

Dette er langtidsplanlegging, hvor de sakte, men sikkert jobber inn små ord og gloser. Og før de visste ordet av det, hadde Vadsø Språksenter, av alle kommuner som har språkdusj, flest barn under læring.

– Over natten tok vi ledelsen der, hvis man skulle sett på det som en konkurranse, spøker språksenterlederen.

Raymond bereder at om de skulle hatt alle barna i Vadsø Kommune på språkdusj, ville de trengt mer personale og midler.

– Men slik det er nå, er det levelig, sier han.

Tar tilbake språket med stolthet

Når spurt hvordan språkdusjene er blitt tatt imot av barnas foreldre, svarer Raymond at i Vestre Jakobselv har han fått kun positiv tilbakemelding.

– Jeg føler at foreldrene i Vestre Jakobselv er veldig bevisst på det kvenske og norsk-finske, og ønsker å omfavne det. De ønsker også at ungene skal lære både historien og kulturen, og ikke minst språket, sier han.

Men Raymond har merket seg at også der sliter de av konsekvensene av fornorskningspolitikken.

– Jeg ser jo meg selv og min mor. Vi fikk aldri verken kvensk eller finsk på skolen, mens begge døtrene mine hadde år med finsk på skolen. De har et helt annet grunnlag enn det jeg og min mor fikk. Det er det samme med foreldrene i Vestre Jakobselv, det mangler en generasjon, sier han.

Det er noen som kan litt finsk, men enda flere mangler språket.

– Det er ei generasjonskløft språkmessig, legger han til.

Startfase

– Vi er i startgropa. En positiv dag i dag, så ser vi på hva som fungerte, og hva man kan forbedre. Vi satser på at vi er i en kvensk læringsprosess nå fremover.

Ut i desember skal de ha en evaluering med kommunen og barnehagene, hvor de gjennomgår inntrykkene og planlegger veien mot sommeren.

Vi tar med at Raymond takker barnehagene som stiller opp, og Vadsø kommune som ga grønt lys til prosjektet. Samt Vadsø museum – Ruija kvenmuseum som stiller med både lokale og personale.