Faksimile Ruijan Kaiku 21. mars 1997
Da verdens første skirenn for sivile ble holdt i Tromsø i 1843, var det samer og kvener som satte standarden for dagen skiteknikk.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
«Efter 29 minutters Forløb saaes den Forreste paa Høiden af Aasen og var det 30te Minut nede i By’n. Denne Skiløber var en Dreng i Skomagerlære, Kvæn af Fødsel. Han havde brugt, efter Kvænernes Skik, tvende Stave.»
Dette referatet ble publisert i Tromsø Tidene 4. april 1843, og regnes for å være verdens første referat fra et skirenn.
– Det skiløpet var det en kven som vant. Han og de fleste andre kvenene og samene gikk med to skistaver, og det var ikke den norske måten å gå på ski, sier Helge Christian Pedersen, førsteamanuensis i lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Alta.
Da saken i Tromsø Tidende kom ut i 1843 hadde det blitt avholdt tre skirenn i Tromsø, og interessen for skisporten var sterkt økende.
Etnisitet trukket fram
Helge Pedersen kan fortelle at både kvener og samer deltok i de første skikonkurransene både i Sverige og Norge på slutten av 1800-tallet.
– Det er litt spennende med samene i norsk idrettshistorie, og kvenene også for den saks skyld. Etnisiteten deres ble ofte før i tiden trukket fram som forklaring både om de presterte bra eller dårlig. Forklaringen på at samene var gode på ski var ikke rasjonell trening eller kunnskap, det var en gave fra naturen. I samtiden ble det hevdet at de som naturmennesker hadde skiløping i blodet. Det var på en måte medfødt, forteller Pedersen på UITs nettsider.
Urkraft
Slik forstod man samiske skiløpere før, men slik er det ikke nå.
– Det henger nok ikke like mange fordommer med i dag, men det er noen stereotypier som henger igjen, og det ser vi kan skje når media håndterer skiløpere med samisk avstamming, sier han.
Forståelsen av samer og idrettsfolk nordfra kan være litt morsom. Myten før var at de hadde en slags urkraft i seg.
– Det ser vi litt i dag også når de intervjuer for eksempel kombinertløper Håvard Klemetsen, så trekkes ofte det nordlige og samiske fram. Det med sted, tilhørighet og kultur trekkes ikke like mye fram når det er snakk om andre, sier Pedersen til UIT.