I begynnelsen av jubileumsåret vil Tromssan ruijansuomalainen yhdistys – Norskfinsk forening i Tromsø, sammen med Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto, som feirer sine 30 år som organisasjon, invitere alle kvener, norskfinner og finlendere i Norge til å delta i en felles fotokonkurranse. Temaet og motivet er oss selv: finlendere, kvener og norskfinner og hvordan vi har vært med å bygge den nordlige landsdelen.
Vi er en stor gruppe med mange navn. Til tider har det vært ampert mellom de ulike grupperingene. Er det mulig at vi nå kan begynne å spille mer på lag? Det er antydninger til det.
For et par tiår tilbake, da kvenforbundet var ungt og det kvenske selvbildet var ganske uskarpt og diffust, var det viktig å markere et skille mot finlendere og det finske. Akkurat på samme måte har nordmannen villet skape et skille mot det svenske og det danske, både når det gjelder språk og kultur. Du beskytter og forsterker din svake identitet med å fremheve forskjellene og skape avstand. Først etter at du har fått et tydelig selvbilde, føler du deg trygg til å møte andre, uten å betrakte dem som trussel.
Det finske selvbildet får støtte av det moderne Finland, mens kvenene har vært temmelig usynlige i flere generasjoner. Heldigvis er vårt kvenske selvbilde blitt styrket særlig i løpet av de ti siste åra.
At den norske stat aksepterte kvensk som et eget språk, var det første store steget. Vi vil si at egentlig var det en viktigere, og en mye større sak enn meldinga om at kvener har fått status som nasjonal minoritet, noe som hadde skjedd et par år tidligere. At du tilhører en gruppe som har en viss status i en europeisk konvensjon er ikke noe som du kjenner etter i hverdagen, mens språket har du på tunga hele tiden. Det er vårt språk, uansett om vi snakker det selv eller om det er språket til våre foreldre og forfedre.
At språket ble akseptert og fikk navn, fikk umiddelbare konsekvenser. Allerede året etter begynte Universitetet i Tromsø å undervise i kvensk. Ideen hadde ulmet i flere år, og nå blusset det opp. I løpet av elleve år kom det ut fire kvenske romaner, og med hjelp av disse kunne den kvenske grammatikken beskrives i 2014. Det er nå kommet ut lærebøker i kvensk for barne- og ungdomstrinnet. I Børselv har vi fått i gang kvensk språkreir. Og fra høsten 2017 inviterer Universitetet i Tromsø til masterstudier i kvensk.
Finlendere har støttet og engasjert seg i arbeidet for den kvenske revitaliseringen. Dette er et prakteksempel på at når vi står sammen så kan vi skape store ting. Dette bør vi feire i lag!
