Ser fram til å få praktikanter i hus

Ruijan Kaikus redaktør Arne Hauge og daglig leder Tor Sara ser fram til å få kvenske  journalistpraktikanter på huset. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Ruijan Kaiku er på leit etter to journalistpraktikanter til et helt nytt pilotprosjekt.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

– Vi ønsker å bidra til revitaliseringen av det kvenske språket. Flere unge, kvenske journalister gir et yngre uttrykk i kvenske medier og det vil appellere til kvensk ungdom i større grad, sier Tor Sara, daglig leder i Ruijan Kaiku.

Prosjektet som planlegges å starte opp på nyåret er i samarbeid med Kvensk institutt og Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto. 

– Hovedmålet med prosjektet er å bidra til at antallet kvenskspråklige journalister økes. Per i dag er det svært få journalister med gode kunnskaper i kvensk språk, og det er behov for å øke antallet som kan bidra inn i redaksjonene i Ruijan Kaiku og i NRK,  sier Tor Sara.

Han forteller at både NRK og Ruijan Kaiku for tiden er inne i prosesser med økt satsing på kvensk innhold, og dermed har behov for å øke antallet kvenske journalister.

Kurses i språk og journalistikk

Selv om det ikke er satt noen formelle krav til søkerne, verken i forhold til alder eller forkunnskaper, håper Sara at man får tak i et par unge mennesker med interesse for det kvenske og evner innen formidling.

– Praktikantene vil kurses i journalistikk og få en intensiv opplæring i kvensk språk og kultur. Praktikantordningen er inspirert av og til dels etter modellen for nynorskpraktikanter, forteller han.

Praktikantperioden er seks måneder, og tanken er at praktikantene først skal ha en måneds «språkbad» hos Kvensk Institutt, for så gjennomgå intensiv opplæring i journalistikk før journalistspirene de siste fire månedene får de prøve seg i praksis hos Ruijan Kaiku.

– Nå jobber vi på spreng for å få midler til å beholde praktikantene også etter prosjektperioden, sier Sara.

Friskt pust

Ruijan Kaiku-redaktør Arne Hauge ser fram til å få flere hender i arbeid.

– Unge folk inn i redaksjonen kan bli et friskt pust, så jeg seg fram til å få praktikantene i hus, sier Hauge.

Han sier han naturligvis håper på søkere som både har kvensk kompetanse og journalistisk teft og evne, men er klar på at dersom han må velge, så må det journalistiske settes øverst.

– Jeg sier ja takk begge deler, men er også forberedt på valgets kval. Unge mennesker med kunnskaper i kvensk vokser ennå ikke på trær, men jeg krysser likevel fingre for gode søkere. Også gode søkere uten den helt store forkunnskap om kvensk språk og kultur er høyst aktuelle. Man kan alltids lære seg å jobbe som en journalist, men yrket forutsetter likevel noen personlige egenskaper som bør ligge i bunnen, sier han.

Interesse for det kvenske

Når det gjelder interessen for det kvenske, så blir nok den vekket når praktikantene begynner å jobbe journalistisk innenfor feltet, regner redaktøren med.

– Det føler jeg meg nokså trygg på. Dessuten er det utrolig hvor fort unge mennesker kan snappe opp et språk, bare lysten er til stede, sier Hauge.

Han tror den journalistiske oppfølgingen i redaksjonen blir variert og fin.

– Ruijan Kaiku publiserer på mange plattformer, så her blir det mer enn nok å lære for de unge journalistspirene, lover han.

Store forventninger

Hilde Skanke ved Kvensk institutt er svært spent på hvordan språkbadet blir, og ikke minst på hvilke kandidater som kommer inn.

– Vi gleder oss til dette, og jeg håper vi får noen engasjerte kandidater -for dette er spennende prosjekt! Per nå vet vi jo ikke hva slags bakgrunn praktikantene har og hvor mye de kjenner til kvensk, så vårt opplegg blir satt opp etter hva de kan fra før og hvorvidt de må ha nybegynnerkurs eller ikke, sier hun. 

Den pågående Covid 19-situasjonen gjør det det hele ekstra utfordrende syns hun.

– Alt er jo avhengig av mulige restriksjoner framover. Vi ønsker jo blant annet å ta de med i språkreir i barnehagene og samlingen på språkkurset her. Jeg håper også at samfunnet åpnes opp i løpet av praksisordninga slik at de også kan være med på pratekvelder i Lakselv og andre kultur- og språkarrangementer. Målet er at de skal få øve seg på å bruke språket praktisk slik at de i alle fall kan snakke litt rundt kaffebordet, sier Hilde Skanke.

Hilde innrømmer at hun har store forventinger til prosjektet.

– Jeg håper og forventer at vi klarer å gi de såpass ballast at vi ender opp med to journalister som jobber med kvensk. Det kan jo hende det språklige blir noe underordnet, det viktigste blir nok  å gi praktikantene en innføring i den kvenske kulturen og samfunnslivet, sier hun.