Ser fram til en mer aktiv politikk

Ei utstrakt hånd: Det skal neppe stå på SV, skal vi tro partileder Audun Lysbakken. – Vi pleier å gå foran som en stemme for minoritetene, sier han. (Foto: Arne Hauge)

 

«Vi kan ikke annet enn å veldig ydmykt be om tillit til at Stortinget mener alvor med den prosessen vi nå skal inn i.»

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi er ikke kommet hit for å si at nå skal vi gjøre sånn og sånn. Det vil være en dårlig prosess. Vi har stilte mange spørsmål her i dag, og fått en god del svar. Så håper jeg vi kan gi bedre svar når vi kommer et år fram i tid og Stortinget tar den endelige behandlingen. Så jeg vil vokte meg vel for å komme med svarene nå, dette fordi første fase er å lytte.

Det sier Audun Lysbakken (SV), komitemedlem som med på kjøpet i Børselv den 20. juni også fikk noen sterke fortellinger om hvordan fornorskningsprosessen var. Blant annet for kvenske barn i skolen. Spørsmålene vi stilte, som han altså vokter seg vel for å «tiltaks-besvare», handler om skolen:

– For å revitalisere kvensk er man avhengig av tilgang i skolen, inkludert lærere og lærebøker. Hvordan ser du for deg at dette kan oppnås?

– Det er et av de viktigste spørsmålene. Hva som som må til for å skaffe nok lærere og ressurser, ser jeg for meg som et av de viktigste spørsmålene på tiltakssiden i dette arbeidet, svarer partilederen.

Selv om Lysbakken anser gjennomgangen av fornorskningens konsekvenser som viktig i seg selv – han sier den var en skamplett for den norske statens historie – så bekrefter også han at det naturligvis må munne ut i tiltak. Hvor staten forsøker å gjøre opp for seg og framover fører en politikk som motvirker de rapporterte konsekvensene.

– Her er språk noe av det mest avgjørende. Utfordringen er å sørge for at de språkene som ble undertrykt, får et rom til å bli tatt vare på. Og at de forhåpentligvis kan vokse i årene som kommer. Rettigheter til språk blir ikke reelle hvis man faktisk ikke får opplæringen på en skole. I rimelig nærhet til der man bor, sier han.

Det er på slike spørsmål at komiteen for øyeblikket søker råd hos organisasjonene, samt i det kvenske og samiske sivilsamfunn.

– Det fins dem, særlig eldre, som stadig mangler tillit. Også til rapporten. Hva vil du si til dem, for kanskje å bygge opp igjen tilliten?

– Jeg forstår veldig godt at de som har kjent fornorskningspolitikken på kroppen, og som har opplevd språktap, har det vanskelig med tillit til den norske staten. Men det er jo sånn det er, et mørkt kapittel i den norske statens historie. Vi kan ikke annet enn å veldig ydmykt be om tillit til at Stortinget mener alvor med den prosessen vi nå skal inn i, sier Lysbakken.

Hans eget parti, håper lederen, skal i alle fall gjøre som de ifølge ham alltid har gjort; gå foran som en stemme for minoritetene.

– Ingen forventer at tilliten kommer tilbake over natten. En av de viktigste erkjennelsene i rapporten fra Sannhetskommisjonen, er at konsekvensene av fornorskningen fortsetter. Fordi tap av språk, identitet og kultur fortsatt pågår. Den eneste måten å gjenopprette tillit, er å føre en en mer aktiv politikk for å motvirke dette, sier han.

Det skulle bare mangle, sier Lysbakken, at han visste noe om kvenene. Selv om det altså generelt er liten kunnskap om dem i det norske samfunnet.

– Men det tenker jeg er i ferd med å endre seg. Med stadig flere markeringer av kvenfolket sin historie og plass som nasjonal minoritet i Norge.

– Jeg håper at folk vil se at dette ikke bare er et besøk og så drar vi herfra. Dette er begynnelsen på en lang prosess, sa Lysbakken til oss i Børselv.