Ser gjerne for seg å synge på kvensk

– Det er fint å ha det nye språket i sang, da lærer man det fortere, sier Erika Reiersen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Møt en ung kven og allerede meget lovende sanger.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Erika Reiersen (18) har sang som hovedinstrument fra kulturskolen i Alta. Det fikk folk merke mellom appellene på Kvinnedagen den 8. mars i år, da Erika og stemmen hennes strålte foran publikum. Folk hvisket imponert seg i mellom, at her lå alt til rette for en karriere som sanger. Spennende nok er hun også kvensk.

– På grunn av en norskoppgave i skolen fikk jeg vite at jeg har kvensk i slekta mi. Fra farssiden og veldig langt bakover. Tipp-tippoldefar, tror jeg det var. Han het Salomon Johansen og flyttet inn hit. Bestemor har fortalt at han ble den første kirketjeneren i Alta kirke.

– Snakker bestemoren din mye om slekta?

– Ja, hun elsker å snakke om slekta. Hun har utrolig god oversikt og alltid gode historier å fortelle, sier Reiersen, som på morssiden er fra Litauen.

– Og ikke bare norsk og kvensk, jeg har litt samisk og svensk også. Det er artig å tenke på at man har så mangfoldig bakgrunn, bekrefter hun.

Erika går på musikklinja på andre året på videregående. Ett år var hun på utveksling til USA, bodde hos en vertsfamilie som også var faglig sterke innefor musikk. Det var mer leksefokus der enn her hjemme, ellers nokså likt, sier hun.

– Etter skolen da?

– Da tenker jeg å dra i militæret. Etter det igjen er jeg mer usikker. Håper å få studert så mye som mulig, og helst musikk. Utøvende eller teoretisk, pedagogisk. Og så ønsker jeg å reise mest mulig i studietiden, sier hun.

Et yrke som musikklærer er helt klart til vurdering, men noe av det aller artigste, syns Erika, er å synge foran folk. Danse også, hvis det er snakk om scenisk bevegelse inkludert. Syngespill, musikal og liknende. Hun stiller i hvert fall opp og synger så ofte hun kan. Gitar kan hun også spille, og hun lærer seg for tiden piano på skolen.

Det hele startet på kulturskolen som treåring, før hun i 12-årsalderen ble mer bevisst på musikk og dans og selvutvikling. «Huset» er en viktig og kreativ arena for ungdom i Alta, der snek hun seg inn selv om aldersgrensen var 13. Fordi hun ville se alle mulighetene, dra nytte av alle tilgjengelige ressurser. Alltid utvikling, som Reiersen uttrykker det.

– Å jobbe som musikklærer kan være aktuelt, men samtidig liker jeg å gjøre mest mulig utøvende. Å kunne synge så mye som mulig, det håper jeg på, sier Erika, som også på fritiden er involvert i musikk. Blant annet i kor-arbeid.

Men hvordan det egentlig gikk til at hun ble å ha finsk som fag i grunnskolen, det er hun usikker på den dag i dag.

– Jeg tror det venninna mi som overtalte meg. Begynte i hvert fall med finsktimer i femte klasse på Gakori skole, og så ble jeg å fortsette til ungdomsskolen.

– Var det spennende?

– Veldig. Vi fikk reist mye. Dro flere ganger til Finland og fikk både språket og kulturen og verdiene til de som bor i Finland.

Dermed har hun det lille forspranget når det gjelder språklig forutsetning. Den 6. februar i år sang forresten Erika og koret to vers på samisk, på markeringen av Samefolkets dag. Det gikk helt fint, så det å prøve seg også på kvensk er hun slett ikke fremmed for. I så fall kan det være aktuelt å få oversatt egne sangtekster fra norsk, noe som kan ordne seg fordi Alta nylig fikk sitt eget kvenske språksenter.

– Det virker veldig artig å kunne synge på kvensk. Det er også fint å ha det nye språket i sang, da er det mye lettere å lære og huske versene. Særlig hvis man har den norske oversettelsen også, sier hun.

– Så hvis det kom mer musikk på kvensk som fenger ungdommen, så ville det kanskje vært enklere for mange å lære seg litt?

– Det er sant. Folk plukker jo opp på små utenlandske fraser i sanger. Og så er det lurt å få det inn tidlig, i den yngre generasjonene, sier hun.