Setter opp «Bomstadkvenan» på nytt

Hans-Charles Nedrum (til venstre) ga aldri opp å få til det musikkspillet som på nytt står på trappene i Paatsivuono/Balsfjord. (Kuva: privaatti)

 

Koronapandemien satte en effektiv stopper for gjennomføringen sist gang. Nå, fem år senere, rigges det for nyoppsetning til Kvenfolkets dag.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Denne gangen ser det ut som at det går.

Det sier initiativtaker og pådriver Hans-Charles Nedrum, som for andre gang har samlet sammen krefter for å sette opp musikkspillet «Bomstadkvenan» i Paatsivuono/Balsfjord, etter at det første gangen måtte kanselleres.

– Det var i 2020. Kun to dager før premieren ble landet stengt ned som følge av koronapandemien, sier Nedrum.

Den nye utgaven skal vises fram på Kvenfolkets dag den 16. mars, nærmere bestemt på Nordkjosbotn samfunnshus klokken 16, og billettene er ute for salg.

Kunstneriske etterkommere

Ildsjelen bak forteller at det har skjedd en betraktelig nedskallering av truppen sammenlignet med situasjonen i 2020, som du for øvrig kan lese mer om i saken fra den gangen.

– Vi var 72 involverte for fem år siden, med kor og det hele. Nå er vi rundt 20 involverte, sier han.

På spørsmål om hva som er hans egen drivkraft, forteller han at begge bestemødrene hans var av de såkalte Bomstadkvenene.

– Jeg ante ikke at de hadde noe til felles. De var så forskjellige. Så viser det seg at Bomstad ble et felles møte for dem, sier Nedrum.

Det vil si at begge bestemødrene var etterkommere etter de som kom til Bomstad, like ved Nordkjosbotn, i 1769. Dette var, ifølge ham, folk fra Matarengi- og Muonio-traktene, som noen år tidligere hadde kommet til Lyngen, før de fant veien til Bomstad.

Lloyd Rehnlund er visuell kunstner og har laget denne plakaten til «Bomstadkvenan.»

På spørsmål om det har vært vanskelig å involvere alle som er med, og hva som eventuelt engasjerer dem, svarer han slik:

– Nesten alle er Bomstadkvener. Det er helt fantastisk å kunne plukke solister og musikere fra den samme etterslekta. Lill-Karin (Elvestad, journ. anm.) for eksempel, er med som forteller. Trine Strand er vel en av de få som kanskje ikke er etterkommer.

Og selv om Bomstad ble bosatt relativt tidlig, har Nedrum faktisk kvenske forfedre i nærområdet som kom enda tidligere, opplyser han.

– Det er de såkalte Markneskvenene, som holdt til mellom Nordkjosbotn og Storsteinnes. De kom vel hit om lag én generasjon før Bomstadkvenene, sier Nedrum.

Ingen prosjektmidler

– Prosjektet er selvfinansiert, sier Nedrum, idet Ruijan Kaiku spør om de har mottatt noen form for støtte.

– God tro og mye naivitet, legger han muntert til, før han blir mer alvorlig i tonen:

– Vi håper nok at billettinntektene skal dekke noen av utgiftene.

En liten hake, rent økonomisk, er at de som kjøpte billetter i 2020 og ikke fikk noen forestilling, skal få bruke billettene på nytt.

– Det har vi lovd, sier Nedrum.

Den gangen så de ikke for seg at det skulle være nedstengt så lenge. De trodde at de kunne ta det opp igjen ganske raskt. Slik ble det som kjent ikke.

Til sammen har arrangørene rom for salg av nesten tre hundre billetter. I skrivende stund er om lag en tredjedel er forbeholdt de som kjøpte billetter tilbake i 2020, mens en annen tredjedel er nysolgte billetter.

– Det betyr at vi har om lag hundre plasser igjen, sier Nedrum.

Også for ungdom

Nedrum bekrefter over for Ruijan Kaiku at dette, slik situasjonen er nå, blir en én gang i livet-mulighet. Folk som ønsker å få musikkspillet med seg, bør med andre ord kjenne sin besøkelsestid.

Arrangørene har i så måte gitt ungdom en gylden mulighet:

– Vi har satt halv pris på billetten til de under 26 år, sier Nedrum.

Derfor er han litt skuffet over at kun et fåtall billetter er solgt til denne målgruppa så langt, samtidig er han rimelig sikker på at musikkspillet vil fenge også dem.

– Vi tror det blir morsomt for alle. Den yngste på scenen er 20 år, så vi er ikke bare gamlinger, bedyrer han.

Vil gjøre folket stolt

Om forestillingen ellers sier Nedrum at folk vil legge merke til at de ikke har kledd seg slik man gjorde i gamle dager.

– Intensjonen er ikke at vi skal gå tilbake historisk. Vi prøver istedenfor å ta Bomstadkvenene inn i våres tid, sier han.

De har også laget finskinspirert folkemusikk, forteller pådriveren.

– Øystein Hanssen har for eksempel laget to numre, blant annet en kvenballade. Men kvensk språk blir det lite av, sier Nedrum, og legger til:

– Vi har ikke språket med oss, dessverre. Det har vi mistet.

Formålet er, ifølge Nedrum, å gjøre folket stolt.

– Det tror jeg også vi klarte i fjor. Da gjorde vi én låt på Kvenfolkets dag, og det var en enorm begeistring rundt det.

Låta heter «Og vi som trodde vi var alene.»

– Det handler om at mange har opplevd at de tror de er de eneste som har oppdaget sine kvenske aner. Og så vil man kanskje ikke «forstyrre» andre med det. Men, så viser det seg jo at vi er så utrolig mange, likevel.

Kaffeslabberas

Etter at musikkspillet har gått sin gang på Nordkjosbotn samfunnshus på kvenenes nasjonaldag, blir det salg av kaffe og kaker. En form for «kaffeslabberas», for de som ønsker det.

– Vi tar sikte på en prat med publikum i etterkant av forestillinga, og vi er en del folk på scenen som kan litt både om Bomstadkvenene og de forskjellige slektene, avrunder Nedrum.