Skal dramatisere Arvolas superroman

Teatersjef Frank Jørstad gleder seg over at Kvääniteatteri endelig får besøkt hele landet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

I 2026 skal hele landet få oppleve Riksteatret og Kvääniteatteri gjøre teater av Ingeborg Arvola-suksessen «Kniven i ilden.»

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg er veldig glad for at vi har dette samarbeidet.

Det sier teatersjef ved Kvääniteatteri, Frank Jørstad, til Ruijan Kaiku i forbindelse med nyheten om at Riksteateret og Kvääniteatteri skal ta Ingeborg Arvolas suksessroman, «Kniven i ilden» fra 2022, til teaterscenen.

Saken ble først omtalt av iTromsø.

Turnepremieren er satt til 5. februar 2026 og går av stabelen på Halti i Raisi/Nordreisa.

Den skal spilles 14 ganger i Nord-Norge, 7 i Midt-Norge, 12 på Vestlandet, 4 ganger på Sørlandet og 17 på Østlandet, ifølge Riksteaterets nettside.

Gyllen mulighet

Jørstad forteller at Kvääniteatteri er inne med én skuespiller, i tillegg til at han selv har vært involvert i å sette premissene for produksjonen.

– Jeg har blant annet vært med i castingen av de som er med i det kunstneriske teamet og skuespillerne, og sammen skal vi fortelle historien om «Kniven i ilden.»

Han sier at det var Riksteateret som tok kontakt og spurte om de skulle gjøre denne boka sammen.

– Og det sa vi naturligvis ja til.

Historien, sier han, er så stor at de ikke kunne gjort den på egenhånd med de bevilgningene Kvääniteatteri har nå. Riksteateret på sin side har mulighet til å sende den rundt til hele landet.

– Det gir oss en gyllen muligheten, og det er første gang vi skal ut i hele Norge.

Jørstad sier at Kvääniteatteri har midler til å produsere én stor forestilling per år, men at bevilgningene ikke strekker seg til at man får besøkt alle landsdeler.

– Vi kjenner litt på det, erkjenner han, og legger til:

– Det er mange som spør hvorfor vi ikke spiller hos dem. Folk vil gjerne ha Kvääniteatteri til hele landet. Derfor er denne type samproduksjon helt perfekt.

Terä tulessa

– Kvääniteatteri har nettopp gjort «Sallikaa lasten tulla minun tykö», og den ble gjort på kvensk. Vet man allerede om det blir noe kvensk språk her også?

– Det vil være naturlig at det er noe kvensk språk inni der, men hovedsakelig er fortellinga på norsk. Men den har tospråklig tittel, og det kvenske vil være synlig både estetisk, språklig og musikalsk. Og i selve historien, da, påpeker han.

Forestillinga har fått navnet «Kniven i ilden/Terä tulessa.»

Les også: Se der har vi den – Norges første forestilling på kvensk

– Er det dette som blir Kvääniteatteri sin hovedforestilling i 2026, eller har man noe mer på trappene?

– Det vil jeg komme tilbake til, svarer teatersjefen.

På spørsmål om det økonomiske omfanget rundt samarbeidsforestillinga, kan Jørstad heller ikke si stort.

– Det er Riksteatret som holder hånden på det, og per nå vet jeg ikke, sier han.

Mange millioner

Ruijan Kaiku har stilt det samme spørsmålet til informasjonsrådgiver og pressekontakt i Riksteatret, Helge Rekdal, som på generelt grunnlag sier at man i et slikt samarbeid deler kunstnerisk innsats og kostnader i en eller annen fordeling.

– Og hvis vi skal tegne bildet mer konkret?

– Dette er en ganske stor produksjon for Riksteateret. Produksjoner av denne størrelsen har en ramme på 10 til 15 millioner kroner, anslår han.

Han forteller at teatret som sådan lever av statsstøtte, men at finansieringen deres likevel er tredelt.

– Statsstøtten er den viktigste og er på cirka 120 millioner kroner i året.

Til sammenligning fikk Kvääniteatteri 4 millioner kroner over statsbudsjettet i 2024.

– Så har vi billettinntekter, i tillegg til at norske kommuner er med på spleiselaget i form av å stille rimelige lokaler til rådighet. På den måten får vi vist fram våre produksjoner til en redusert billettpris, sier han.

Når det gjelder bidraget fra Kvääniteatteri til samarbeidsforestillinga, sier informasjonsrådgiveren at det er litt vanskelig å verdsette det kun økonomisk.

– De stiller med skuespiller Ivar Beddari. Det er både en økonomisk ressurs, men også en forutsetning for hele prosjektet, sier Rekdal.

Han mener imidlertid at prosjektet er mer enn bare et samarbeid.

– Vi ønsker å fremme nordnorske stemmer også, og mener at disse har vært underrepresentert på nasjonale scener. Og som hele landets teater er vi også et teater for kvener, samer og den nordnorske befolkningen, påpeker han.

Viktig hele veien

Rekdal forteller at nordområdene har vært viktig for Riksteatret helt siden etableringen i 1948.

– Den første turneen gikk faktisk til Nord-Troms og Finnmark. Det var som en del av den kulturelle gjenreisningen av en rasert landsdel, sier han.

– Forestillinga het «En reise i natten», uten at jeg kjenner noe mer til den, sier han.

Han tror det må ha vært en spesiell opplevelse.

– Alt var jo nedbrent, så de spilte nok på de underligste steder, tror han.

Nå ser Rekdal og co fram til premieren i Nordreisa i 2026.

– Vi gleder oss og synes dette er et viktig prosjekt, både med tanke på samarbeidet og ikke minst på grunn av innholdet.

Han mener «Kniven i ilden» er en del av den norske kulturarven og arven generelt.

– Derfor ønsker vi å løfte den ut til en enda større del av det norske folk. Og det er hyggelig og verdifullt at Kvääniteatteri får vist seg fram, sier han.

Ivar Beddari (til høyre) er en av seks skuespillere som skal i ilden, mens en annen kvensk kjenning, Arve Henriksen (til venstre), er en av sju i det kunstneriske teamet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

54 ganger

Tilbake til superromanen «Kniven i ilden», som er bakteppet for det hele og som her skal i… ilden.

Romanen er Ingeborg Arvolas første roman i den planlagte trilogien «Ruijan rannalla – Sanger fra ishavet», og omtales av flere som hennes store gjennombrudd. Den skal angivelig være solgt i over 60 000 eksemplarer.

Hun har både fått Brageprisen (2022) og blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris (2023), som regnes som den mest prestisjefylte prisen i Norden, for dette storslagne verket.

Teatersjef Frank Jørstad sier at boka har nådd veldig mange.

– Og det at Kvääniteatteri er med på å fortelle den er noe jeg er stolt av og veldig glad for, legger han til.

Og flere skal den nå, når den nå tas til scenegulvet. De seks skuespillerne skal gjøre oppsetningen til sammen 54 ganger. Utfra våre beregninger er den samlede spilletiden på cirka 6 500 minutter.

– Nå må folk finne fram turnelista og sette av kvelden, oppfordrer teatersjefen.

 

Les også:

Det ble bare nesten for Arvola