Skal verne om det kvenske språket

Kai Petter Johansen var blant de første til å gratulere hans arvtaker, Kristin Mellem, som nyvalgt leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Jeg håper vi kan være kloke og balanserte, samtidig som vi er modige, sier nyvalgt leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto.

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

– Vi står foran en veldig spennende etappe.

Det sier den nyvalgte forbundslederen i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Kristin Mellem, til Ruijan Kaiku like etter avslutningen av forbundets landsmøte i Alattio/Alta.

– Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen er en «game changer.» Det har aldri vært et slikt øyeblikk i norgeshistorien der vi i den grad har muligheten til å nå fram, sier Mellem.

Hun sier at hun er klar over de store forventningene som hviler på kvenforbundet, men at det er slik det skal være.

– Vi må jobbe hardt for å bruke dette øyeblikket og heve kvenene til det nivået der vi hører hjemme, sier forbundslederen.

Kristin Mellem vil heve kvenene så høyt som de fortjener. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Skal øke kunnskapen

På spørsmål om den nye lederen i landets største minoritetsorganisasjon har noen fanesaker som hun vil gripe litt ekstra fatt i inneværende periode, svarer hun slik:

– Det vil alltid variere litt etter hvem som har lederjobben, og for min del har jeg naturlig nok hjerte som banker for kunst og kultur. Det er våre beste verktøy for identitet og inkludering, sier Mellem, og legger til:

– Kunsten og kulturen kan målbære det man ikke får sagt med ord, altså det som stikker dypere. Følelser, fornemmelser og den tause kunnskapen.

Hun tror det kan være ekstra viktig for familier og kulturer som ble truffet av fornorskningen.

– Kulturen sine uttrykk er et språk, det også, og noe vi må ta med oss. Selvfølgelig i lag med selve språket, det ordlige språket, som må tas tilbake, sier hun.

– Det jeg kanskje har enda mer søkelys på nå, i denne rollen, er å jobbe målrettet politisk og faglig. Vi har en stor jobb foran oss med å heve kunnskap og kompetanse, her skal vi gå inn og være veldig målrettet, legger hun til.

Ser til forgjengerne

Etter at et enstemmig landsmøte hadde gått inn for sitt nye styre, med Kristin Mellem som leder, tok hun ordet og sa noen velvalgte, takkens ord.

Blant annet ga hun honnør til tidligere ledere i kvenforbundet, særlig de to siste, Hilja Lisa Huru og Kai Petter Johansen, som har ledet forbundet i til sammen ti år. Slik kommenterer hun det overfor Ruijan Kaiku:

– De har vært de beste lederne man kunne tenke seg, slike ledere som man håpet aldri skulle slutte. De har bidratt til å endre kvensaka, med økt synlighet blant så mange mennesker. Begge har en klokhet og vennlighet ved seg, sier hun, og tilføyer:

– Jeg håper vi kan være kloke og balanserte, samtidig som vi er modige.

Kristin Mellem takket for landsmøtets tillitt i Alattio/Alta. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Hun ser på det som et oppdrag å være nettopp modig.

– Det må man tørre, for å kunne fortelle noe tydelig om kvenenes posisjon, eller mangel på posisjon. Vi er mange, og bør synes i terrenget, sier Mellem.

– Den nye lederen har ikke vært så uredd tidligere heller?

– Det er en balansegang, ler Mellem, før hun blir litt mer alvorsstemt:

– Noen ganger må man tørre å være tydelig. Men er man for hard, får vi antistoffer i retur. Så vi må alltid prøve å bevege oss med vennlighet og et ønske om at samfunnet vårt skal bli bedre. Vi vet jo at vi har noe godt å bidra med, og vil bare at det skal bli en større bit av den norske fortellinga, sier hun.

Neste generasjon

Kristin Mellems mor, Reidun, har også vært forbundsleder i kvenforbundet. Hun satt ved roret i to perioder, fra 1997 til 2001, og var for øvrig den første kvinnelige lederen.

– Tror du, selv om det har gått mange år, at hun kan gi deg noen tips?

– Man bør lytte, uansett om det er fra eldre eller yngre folk. Det er klart at hun tenkt nøye på mange sider ved kvensaka. Det er god skikk å lytte til de som er eldre. Og så skal vi være helt bevisst på at vi går inn i den tiden som er nå, sier Mellem.

Les også: Reidun fikk hilse på kongen

Det er ikke bare hun som er «neste generasjon» i det nye forbundsstyret. Også nestleder Rune Sundelin og Leif Bjørnar Seppola har fedre som både var med å stifte forbundet og som begge har flere perioder bak seg i styret. Bjørnar Seppola satt som leder i tre perioder.

Ser til ungdommen: Forbundsleder Kristin Mellem lytter gjerne til de yngre også. Her inviterer hun leder i Kvenungdommen, Vebjørn Vinjar Karvonen, med på «lagbildet» sammen med de øvrige i det nyvalgte styret som var til stede på landsmøtet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– De får jo se at mange av de tingene som de kjempet så hardt for, uten alltid å nå fram, etter hvert har blitt løftet på plass, sier Mellem.

Må vernes om

I sin forannevnte tale på tampen av landsmøtet, sa Mellem at kvenforbundet er «det eneste forbundet som kjemper for kvensk språk.»

– Hvorfor var det viktig for deg å si?

– Det må ikke være tvil om at det er det kvenske språket som er truet, og det kvenske språket som er et nasjonalt minoritetsspråk. Det er derfor vi har den anerkjennelsen vi har, på grunn av at vi er en nasjonal minoritet med et eget språk.

Samtidig opplever hun at det er forvirring rundt dette i samfunnet.

– Ikke alle skjønner hva som er hva. Man har jo også begreper som «norskfinsk» og «norskfinne», og også noen kvener som gjerne vil lese på finsk. Det er forståelig, finsk er et mye større språk, med mer tilgang på litteratur. Hvis man vil ha romaner og fagstoff, så er det klart at det finske er viktig.

– Men finsk har en stor og sterk nasjonalstat rent språklig. Derfor er det viktig å ta vare på det kvenske, det er det språket som er truet, gjentar hun, før hun stiller et retorisk spørsmål:

– Hvis ikke vi skal verne om det kvenske språket, hvem skal da gjøre det?

Tilbakeblikk: