Kvenske Thea skaper sin egen musikksjanger

Kvenske Thea Thomassens store drøm er å opptre foran 100.000 mennesker i Tokyo Dome. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Den London-baserte artisten Thea Thomassen fra Alta er stolt av sine kvenske røtter, og bruker gjerne elementer fra kvensk kultur i sin musikk.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– Mange av fortellingene jeg bruker i de låtene jeg lager er fortellinger som jeg er vokst opp med her i nord. Både kvensk og samisk, men jeg gjør de anno 2020, forteller Thea Josefine Jennifer Thomassen fra Alta som studerer musikk på det velrenomerte musikkuniversitetet BIMM i London.

Profesjonell popvokalist
Thea går på det treårige studiet «Popular Music Performance FY Vocals» på The British and Irish Modern Music Institute.

– Da jeg skulle søke på musikkstudier fant jeg ingen poplinjer i Norge. Det nærmeste jeg fant var i London. Siden jeg har bodd i andre storbyer, så fant jeg ut at jeg like godt kunne stikke over til London som er et viktig senter for musikk, sier Thea som blant annet gått på skole i Tokyo.

Hun forteller at på hennes studie så fokusere de på alt som er moderne musikk.

– Jazz og klassisk finnes det egne linjer for, så det har vi ikke, men vi går igjennom alt som er fra blues, rock, punk, pop, EDM eller country og så videre, og blir profesjonelle vokalister i disse sjangrene, forteller hun.

I hennes klasse er de 15 vokalister fra hele verden innenfor de ulike popsjangrene, og selv har hun valgt å satse på pop og hiphop.

– Så når jeg er ferdig på BIMM er jeg profesjonell pop-vokalist, forklarer hun.

Litt som «Stjernekamp»
Den unge popsangeren forteller om en hektiske skolehverdag, hvor undervisningen i det ene faget hun tar, føles litt som å delta på Stjernekamp hver uke. Bortsett fra at en ikke har den samme glamouren og tv-kameraer som på nevnte tv-produksjon.

– Hver uke går vi igjennom en ny musikksjanger og vi fremfører en låt for klassen og utvalgte veiledere. Så får vi tilbakemeldinger på det vi gjør bra, og ikke minst det som vi kan forbedre, sier hun.

Dette skal ikke være en øvelse for de som har tynnslitte nerver og heftig prestasjonsangst.

– Tilbakemeldingene vi får er brutalt ærlige og det settes høye krav til oss, men heldigvis blir vi ikke stemt ut, ler hun.

Skriver egen musikk
Selv om det er et rent vokalist-studie hun tar, har Thea også begynt å skrive og komponere sin egen musikk. Hun har til og med skapt sin egen sjanger.

–Jeg lager musikk innenfor en sjanger jeg har funnet opp selv; brave-pop. Her går det ut på at man skal være tøff nok til å si og gjøre det man faktisk mener, og som man har lyst at skal komme ut. Jeg vet jo at alle artister gjør det som de vil skal komme ut, men det handler også om å være tøff nok når det gjelder, og ikke minst å tørre å bevege seg mellom ulike sjangre, forklarer hun.

Synger om styrke
Til nå har Thea gitt ut poplåtene Dandelion og Red riding hood. Hun forteller at førstnevnte er nettopp en typisk positiv bravepop-låt.

– Da vi skrev låta var vi veldig klar på at vi ville beskrive den følelsen man får når man er inne i en mørk periode, men man skjønner at det vil bli bedre. Akkurat det punktet der handler låta om. Som bilde på den følelsen bruker vi en løvetann som vokser gjennom snøen. Løvetanna er sterk og klarer å komme seg gjennom hva som helst, og her oppe ser vi jo gjerne løvetannen lenge før snøen har smelta. «Løvetannbarn» er jo også et kjent begrep, og det bruker vi også i sangen. Budskapet i låta er at man klarer seg til slutt, forteller låtskriveren.

Hiphop-låta Red Riding Hood er produsert av metal-produsenten Treven Kaaby fra Karasjok, og teksten inneholder en historie som overrasker mange.

– Teksten i denne låta er faktisk basert på Kautokeino-opprøret, forteller hun.

– Det er nok ikke så mange som ser akkurat det, og jeg har fått reaksjoner fra folk som tror at teksten handler om salg av narkotika eller noe slikt. I teksten har jeg satt meg i rollen som «the bad guy», i dette tilfellet staten Norge som lurer lokalbefolkningen, sier hun og påpeker at det ofte jo er slik at folk legger sine egne erfaringer til grunn når de hører en låt, og at man kanskje hører litt det man vil høre.

Kvenske elementer
Hun forklarer at mange av fortellingene hun bruker i de låtene hun lager, er fortellinger som hun har tatt med hjemmefra. Her er finnes det elementer fra både kvensk og samisk, men hun presiserer at hun moderniserer lydbildet slik at det blir noe som passer for tiden vi lever i. Thea har tidligere deltatt på «Arctic songlab», et låtskriveworkshop som har samisk fokus, men hun er absolutt ikke fremmed for å bruke kvenske elementer i sin musikk.

– Jeg har allerede brukt litt kvensk i en låt som jeg har skrevet sammen med en venninne av meg. Vi har en del låter som vi har lyst til å gi ut, og deriblant denne som handler om fornorskingsprosessen. Her har vi valgt å fokusere spesifikt på fornorskingen som rammet den kvenske befolkningen som jo var litt sterkere enn den samiske, i og med at det kvenske nå nesten er helt borte, forklarer hun.

Låtskriverprosjektet satser hun på at skal ende opp i et album som skal komme ut neste skoleår.

Kan ikke kvensk
Thea har interesse for språk, og skriver hovedsakelig sine sanger på engelsk, men siden hun også har gått på skole i Tokyo så kan hun også japansk.

– Hvordan står det til men kvenskkunnskapene?

–Det er jo litt flaut at jeg ikke kan kvensk, men jeg er ikke vokst opp med språket. Min mamma vokste opp med å høre sine besteforeldre snakke kvensk seg imellom. Min generasjon er nok den første som er vokst opp uten en direkte kontakt med språket. Det eneste jeg kan er noen helt enkle fraser, forteller hun.

For Thea er språk en hobby.

– Både samisk og kvensk er språk jeg kunne tenke meg å lære meg ordentlig. I hvert fall såpass at jeg kan føre en hverdagslig samtale, sier hun.

Kvenske tradisjoner
Selv om hun ikke har språket, sier Thea at hun så absolutt føler at hun har en kvensk identitet.

– Det jeg husker best fra da jeg vokste opp var kjempedigre kjøkken og at kjøkkenet var samlingspunktet for hele familien. Bestefar ligger på sida og har en middagshvil på benken, mens bestemor baker brød. Og jeg husker at jeg til og med fikk lov til å holde handa mi på bestemors hender når hun bakte ut brød. Det var stas, minnes hun.

Også på matfronten har Thea gode kvenske minner.

– Vi er kun to i min familie som spiser rømmekolle, og det er meg og bestefar. Rømmekolle er også noe av det jeg ser mest fram til når jeg kommer hjem på ferie. Det første jeg gjør når jeg kommer fra London er å kjøpe rømmekolle, ler hun.

Store planer

Selv om Thea kommer fra «lille Finnmark», er hun absolutt ikke redd for å sikte høyt. Framtidsdrømmene hennes er klare.

– Målet mitt er at jeg de neste 40 årene av livet mitt skal stå som hovedartist på Tokyo Dome hvor det er plass til over 100.000 mennesker, gliser hun.

– Men vil du kalle deg for en kvensk popstjerne?

– Både kvensk og samisk er absolutt noe som jeg ser for meg er noe som jeg kan bruke som artist, forsikrer hun.