Med den nye loven må også kommuner utenfor forvaltningsområdet opprette minoritetspolitiske handlingsplaner. (Foto: Peter Steggo/Umeå kommune)
I Sverige gir egne forvaltningsområder for meänkieli resultater – selv om det fortsatt går for sakte.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Fra nyåret skjerpet Sverige loven om nasjonale minoriteter og minoritetsspråk. Dette ble gjort for å skjerpe rettighetene, der kommuner også utenfor forvaltningsområdene nå er pålagt å opprette minoritetspolitiske handlingsplaner, samt aktivt informere personer som søker eldreomsorg eller førskoleplass om deres rett til å få personell som snakker finsk, meänkieli eller samisk.
Bakgrunnen var erkjennelsen av at utviklingen på det minoritetspolitiske etter innføringen av minoritetsloven i 2010 – går for sakte. Språkpolitisk utreder ved Institutt for språk og folkeminner ved Språkrådet, Jennie Spetz, antyder i en kronikk på Språkrådets sider at tiden nok er moden for et bredere perspektiv på minoritetspolitikken. Hun skriver også at utviklingen har vært best nettopp i forvaltningsområdene, hvor myndighetene har fått særlige tilskudd for sine tiltak for blant annet meänkieli, søsterspråket til kvensk.
«Men også i forvaltningsområdene har utviklingen sakket av de seneste årene,» skriver Spetz, som derfor ønsker seg den minoritetspolitiske satsningen sett fra et bredere perspektiv.
«Kanskje er det, i skyggen av utredninger og lovendringer, nå på tide å ta fram og se på de mer langsiktige spørsmålene,» skriver hun.
Les mer her
